Harmonisering av strafferett og et europeisk FBI?
Det er lite juridisk forskning i Norge på EU generelt, og nesten ingenting knyttet til strafferett og politisamarbeid innen unionen. Dette er imidlertid områder hvor strafferettsmiljøet ved UiB har markert seg, og nå er de vertskap for et stort seminar om harmonisering av strafferetten i Europa, samt at de lanserer en ny bokserie.
Ruhrgass-seminaret fra 20.-21. februar har et EU-perspektiv på strafferett, mens ”Den grønne bokserien” på Fagbokforlaget favner bredere. Bakgrunnen er et ønske om å formidle nyere forskningsresultater innen strafferett og straffeprosess, både til forskningsmiljøer og praksisfeltet. Behovet for mer juridisk forskning er blitt understreket fra flere hold, nå sist fra Justisdepartementet som i forrige uke lanserte et eget forskningsmanifest.
- Vi er mange ved UiB som beskjeftiger oss med internasjonalisering av strafferetten og her står utviklingen innen EU i særklasse. Det er ikke vanskelig å påvise at mange norske bestemmelser er et direkte resultat av internasjonale tiltak. Vi er blant annet opptatt av hvordan harmoniseringen kan innebære et mye hardere strafferettslig klima i Norge, sier professor Asbjørn Strandbakken, som tok initiativet til bokserien og som er koordinator for helgens EU-seminar hvor anerkjente forskere fra Tyskland og Norden deltar.
Den nye terrorlovgivningen
De siste årene har det vært en sterk dreining mot en mer «pre-aktiv» strafferett hvor formålet er å avverge forbrytelser ved å gripe inn på et tidligere stadium og reagere på handlinger som kan lede til kriminalitet. Denne generelle tendensen kan ses som en utvidelse av det strafferettslige vernet om «rikets sikkerhet». Professor Erling Husabø, som er leder for NFR-programmet ”Pre-aktiv strafferett” har en innledning om den nye terrorlovgivningen under Ruhrgass-seminaret.
Den pre-aktive etterforskingen fører ofte ikke til straffesak, og derfor kan ikke politiets virksomhet kontrolleres på samme måten. Dette blir forsterket i europeisk sammenheng, og i fagmiljøer pågår det nå en diskusjon om den rettslige og demokratiske kontrollen med Europol - den europeiske politienhet som skal forebygge og bekjempe alvorlig internasjonal kriminalitet. Mens mange forskere mener det her er et langt stykke å gå, har det imidlertid vært lite offentlig debatt etter at Norge undertegnet en avtale med Europol i juni 2001.
- I dag er Norge det landet utenfor EU som har bidratt mest til det felles europeiske informasjonssystemet, og det reiser en del prinsipielle spørsmål. Norge er som regel bare glad når de får være med internasjonalt og det er lite motstand blant politikere. Kanskje de ikke tenker på hvilke omfattende konsekvenser dette kan få? sier Erik Wold, som har skrevet den andre boken i den grønne serien, som ser på utviklingen av Europol og samarbeidet med norsk politi.
Europol har ikke operativ politmyndighet, men utarbeider operative analyser til støtte for etterforsking i medlemslandene og generelle strategiske rapporter, kriminalitetsanalyser og trusselvurderinger på grunnlag av informasjon og etterretningsopplysninger som mottas fra medlemslandene og andre kilder.
Et skritt nærmere et europeisk FBI
I forbindelse med utvidelsen av EU har Tyskland tidligere foreslått en felles politistyrke med mulighet til å operere i alle land, som et slags europeisk FBI. Wold mener likevel at det ikke er et politisk klima for slike skritt - ennå. Forslaget om et felles EU-politi ble fremmet for et par år siden, men ble avvist.
- Men ministerrådet har enstemmig gått inn for at Europoltjenestemenn skal kunne bistå medlemslandene i politioperasjoner, så på sikt vil kanskje Europol selv bli mer operativ, sier Wold, som i dag er universitetslektor ved Det juridiske fakultet.
Til fakultetet har også Europeisk dokumentasjonssenter (EDC) flyttet. I de nye lokalene på Dragefjellet er det nå en utstilling som viser litteratur omkring den kommende utvidelsen, samt arbeidet med en ny konstitusjon som tar sikte på å bli EUs nye grunnlov.