Norsk Medieforskerlags styre opprettet i 2004 to priser for å påskjønne forskere som har levert viktige bidrag til medievitenskapens utvikling og posisjon i offentligheten, Hedersprisen og Formidlingsprisen. I statuttene for Hedersprisene heter det at:
“Hedersprisen tildeles en norsk medieforsker som over lang tid har levert viktige bidrag til fagfeltets utvikling. Prisen går til en person som har gjort en betydningsfull innsats på et høyt faglig nivå, og som har satt varige spor etter seg både i det faglige miljø og i samfunnet for øvrig.”
I sin sin begrunnelse for tildelig av Hedersprisen sa jurymedlem Svein Brurås blant annet:
“Årets prisvinner har alltid stilt opp for sitt fag – og på vegne av sitt fag. Han var sentral i etableringen av Institutt for massekommunikasjon ved Universitetet i Bergen i 1986.
Like sentral var han da Norsk Medieforskerlag ble dannet, 19.august 1977, organisasjonen ble - som jo alle vet - stiftet på en folkehøgskole i Orivesi i Finland; da ble årets hedersprisvinner lagets første formann.
Gjennom sin institusjonsbygging, sin omfattende veiledergjerning – mange vil si sjenerøse veiledergjerning, sin aktive rekrutteringspolitikk og faglige virksomhet, har han bidratt sterkt til å forme det norske medievitenskapelige feltet. Han har vært med på å legge de viktige nasjonale grunnsteinene på plass. Han er strateg og han følger opp. - Listen over verv og representasjonsoppgaver som vi fikk utlevert fra hans kolleger er for øvrig altfor lang til at vi kan gå gjennom den her.
Årets prisvinner har en bred samfunnsvitenskapelig bakgrunn. I sin forskning har han spesielt vært opptatt av mediepolitikk, mediestruktur og medievirksomhet generelt. En interesse for journalistikk og journalistikkforsking har resultert i utredninger og forskningsarbeid på dette feltet. Han har også hatt et betydelig internasjonalt engasjement, blant annet i forhold til internasjonale medieorganisasjoner.
Prisvinneren er opptatt av at studentene skal ha tilgang til gode læreverk. Noen av hans egne innføringsbøker har kommet i en rekke opplag og vært med på å utvikle den norske medievitenskapen. Han går heller ikke av veien for en god offentlig debatt, og er gjennom årene blitt en velkjent stemme når pressen ringer for kommentarer til det ene eller det andre.”