Hederspris til professor emeritus Markvard A. Sellevold

Publisert

Norsk Geologisk Forening har tildelt professor i den faste jords fysikk, Markvard A. Sellevold, den nyoprettede «Brøggerprisen». Prisen er en æresbevisning for hans livslange innsats for å øke forståelsen av norsk geologi og geovitenskap generelt.

Sellevold har fremdeles sitt daglige virke ved Institutt for den faste jords fysikk ved Universitetet i Bergen. Han er blitt kalt seismologiens «Grand old man» og han har vært en lederskikkelse innenfor norsk geologi. Tidligere har han fått Norsk Petroleumsforenings ærespris. Han er medlem av Det Norske Vitenskapsakademi og ridder av St. Olavs orden.

«Brøggerprisen» skal deles ut årlig ved vinterkonferansene og det er programkomiteen for hver enkelt konferanse som nominerer kandidatene. Prisen er oppkalt etter professor Waldemar Christopher Brøgger (1851-1940), som regnes som én av de fire store innenfor norsk geologi.

Her er begrunnelsen fra programkomiteen for den 18, Vinterkonferansen for hvorfor «Brøggerprisen» tildeles Sellevold:

Markvard A. Sellevoll er født 14. november 1923. Han ble student i 1946 og tok matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1955. Sellevoll ble utnevnt til dosent i seismologi ved Universitetet i Bergen i 1961, den første toppstilling i seismologi i Norge, og professor i den faste jords fysikk ved samme universitet i 1975. Bortsett fra en kortere stipendiatperiode ved Mineralogisk-Geologisk Museum på Tøyen i Oslo, har Sellevoll i hele sin akademiske karriere vært knyttet til Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen, både da stasjonen var underlagt Geologisk Institutt og etter at den fikk status som et eget universitetsinstitutt.

Sellevoll har publisert en rekke arbeider, omlag 100 i tallet, innen sentrale deler av fagene seismologi og den faste jords fysikk. Mest er Sellevoll kjent for sin dyktighet og forutseenhet innen utforskningen av den norske kontinentalsokkelen og de nærliggende havområder. Før 1965 var den alminnelige oppfatning blant geologer at interessante sedimentære bergarter i petroleumsammenheng kun var lokalisert til selve Nordsjøen og ikke fantes på den øvrige delen av den langstrakte norske kontinentalsokkelen. I 1965 påviste imidlertid Sellevolls forskningsgruppe ved Jordskjelvstasjonen betydelige mengder av slike bergarter i de kystnære områder utenfor Midt-Norge. Dette var en viktig og betydningsfull oppdagelse og dannet startskuddet for gruppens omfattende geologiske/geofysiske utforskning av de norske sokkelområdene. Det var før man hadde funnet olje i Nordsjøen, men undersøkelsene viste at de samme sedimentære bergartene også dekket hele den resterende del av kontinentalsokkelen til nord for Svalbard.

Med Sellevolls pionerarbeid i utforskningen av våre marine områder startet også den første utdanningen av norske petroleumsgeofysikere. Da en raskt voksende norsk oljeindustri fikk behov for fagfolk i begynnelsen av 1970-arene, eksisterte det derfor allerede mange dyktige geofysikere med sentral faglig basis fra Jordskjelvstasjonen. Disse kunne ivareta de norske interesser i forbindelse med leting etter olje og gass og ble nøkkelpersonell i selskaper som Geoteam, Geco, Statoil, Saga og Norsk Hydro. Tilsvarende ble sentrale stillinger i det nyopprettede Oljedirektoratet besatt av geofysikere fra Jordskjelvstasjonen.

Sellevoll har i hele sin virksomhet ved Jordskjelvstasjonen arbeidet kontinuerlig med å oppdatere og videreutvikle forskningen og undervisningen ved instituttet. Han har hatt flere forskningsopphold i utlandet, og hans omfattende internasjonale kontaktflate har medført store samarbeidsprosjekter med de fremste franske, tyske, japanske og polske forskningsinstitutter. Dette har hatt meget stor betydning for standard og utvikling av norsk maringeofysisk forskning og utdanning i en internasjonal sammenheng.

Det var innenfor jordskjelvforskning Sellevoll startet sin vitenskapelige karriere. Han har også her utført banebrytende innsats og var helt sentral i utbyggingen av det norske stasjonsnettet som tok til i begynnelsen av 1960-arene. Det hele startet med opprettelse av en internasjonal standardisert enkeltstasjon i den nedlagte sølvgruven på Kongsberg og endte med etableringen av det store jordskjelvsobservatoriet - NORSAR - på Kjeller, som er blitt grunnpilaren i den internasjonale kontroll av kjernefysiske sprengninger.

Det er mange som opp gjennom årene har kunnet dra nytte av Sellevolls faglige kompetanse og sikre vurderingsevne. Foruten å ha mange sentrale tillitsverv ved Universitetet i Bergen var han i flere perioder med i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds styringsgruppe for NORSAR-observatoriet. Han har vært medlem av Forsvarets Forskningsinstitutts utvalg for utredning av spørsmål vedrørende deteksjon og identifikasjon av kjernefysiske sprengninger og rådgiver for Utenriksdepartementet i lignende spørsmål. Sellevoll har videre lagt ned et betydelig arbeid for geofagene i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og har også vært medlem av rådets kontinentalsokkelutvalg. Han har vært medlem av styret i Norges geologiske undersøkelse, rådgiver i petroleumsspørsmål for Bergmesteren på Svalbard og formann i Industridepartementets utvalg for utredning av bergverksordningen på Svalbard. Sellevoll var i en lengre periode Norges representant i Den europeiske seismologiske kommisjon. I 1986 fikk han Norsk Petroleums- forenings ærespris. Sellevoll er medlem av Det norske videnskapsakademi.

I sin virksomhet har Markvard A. Sellevoll markert seg som en lederskikkelse. Hans omgjengelighet, arbeidskapasitet og ikke minst menneskelige varme har gjort ham høyt aktet og meget avholdt både blant hans mange studenter, kolleger og medarbeidere. Hans evne til å skape entusiasme for sitt fag bevirket at en lang rekke dyktige og motiverte studenter fant veien til hovedfagsstudium ved Jordskjelvstasjonen.

Powered by Labrador CMS