Helleren Sævarhagen i Herand skal etter planen bli åsted for en omfattende arkeologisk studie og utgraving sommeren 2005. Målet er å få vite hvem som levde der og hvordan de livnærte seg helt fra 6000 år før Kristus.
– De første som gjorde funn av bein som lå slengt i hellere trodde det var kannibaler som hadde vært på ferde. Det kan vi ikke utelukke, men det er heller ikke særlig sannsynlig, sier post.doc Knut Andreas Bergsvik.
Han leder ”Det vestnorske hellerprosjektet” som nylig fikk 490 000 kroner i støtte fra Meltzerfondet. Det er mest av alle forskningsprosjektene som fikk Meltzer-støtte i 2005. Sammen med osteologer, språkforskere, botanikere og folk fra humanistisk informatikk skal Bergsvik dypdykke ned i Sævarhagen, både i tid og rom.
Bruker materiale fra 1930-tallet
Det finnes svært mange hellere på Vestlandet og langs hele Norskekysten. Hellerne har tidligere vært populære lokaliteter for arkeologer fordi bein og gjenstander har vært så godt bevart på grunn av at de har ligget tørt og beskyttet. På den måten kan man finne materiale som har ligget nesten som det lå for 8000 år siden.
I 1930-31 ble det foretatt en stor utgraving i Skipshelleren i Vaksdal. Mye av beinmaterialet fra den utgravingen ligger på Zoologisk museum og er aldri blitt analysert med moderne metoder. Dette skal nå gjøres, og arkeologene og zoologene vil sammenlikne Skipshelleren og nye bein og gjenstander som de graver ut fra Sævarhagen.
Mange hellere
Den 8000 år gamle helleren i Sævarhagen ligger i et belte av hellere i Herand i Indre Hardanger. Her er det hellere fra mange forskjellige perioder. Arkeologene vil spesielt grave etter bein for å se noe om hva menneskene som levde der har spist og fangstet. Slik kan de kartlegge erhvervslivet fra steinalderen og frem til jernalderen.
– Vi har indikasjoner på at det har vært husdyrhold tilbake til 2000 år før Kristus, men vi håper hellematerialet skal gi oss prøver som er eldre.
I tillegg til grunnarbeidet med datering er forskerne interessert i å finne ut mer om hvem det var som bodde i hellerne. I steinalderen har man regnet med at bosetningsmønsteret var slik at man levde på ytterkysten om vinteren og undere hellere i fjordene om sommeren.
– Vi tror at folk reiste inn og jaktet i Skipshelleren og ut igjen om vinteren. Vi kan undersøke om det har vært sommerboplass ved å se på hva slags type bein som blir funnet. Laks, makrell og sild kan for eksempel være gode sommerindikatorer. Om vi derimot finner bein av alkekonge kan det tyde på at plassen var bebodd om vinteren. Fordi den fuglearten kun fantes på Vestlandet om vinteren. Kysten på Vestlandet var i tidligere tider et av de rikeste ressursområdene når det gjelder fangst og fiske i hele verden.
Mystiske beboere
Hellere var populære boplasser i jernalderen også, men man har aldri klart å slå fast hvem som bodde der. En populær teori inntil nylig var at hellere var brukt av en annen etnisk gruppe enn de som bodde ytterst på kysten.
– Vi vil undersøke denne teorien og se om materialet vi finner kan knyttes til en annen gruppe enn de som bodde på gårdene. Mye tyder på at i jernalderen har folk bodd i hellerne året rundt og det kan være vi finner materiale som tyder på at det for eksempel var en sosial forskjell mellom dem som bodde på gårder og dem som bodde i hellere. Innen arkeologisk forskning har man ofte fokusert på eliten i samfunnet. Forskning fra andre steder i Europa viser at hellere oftest var bebodd av folk nederst på rangstigen. Dette var gjerne folk som manglet annen eiendom. Her i Hordaland kan man ikke si entydig om folket i hellerne har vært nederst eller øverst på rangstigen. Gullringer som er funnet viser likevel at de neppe tilhørte noen pariakaste, sier Bergsvik.
Omfattende nettside
Nå blir altså Sævarhagen et case-studie som han håpar kan kaste lys på livet i hellere i hele vestlandsregionen. Sammenligningen med Skipshellerene og andre hellere som er gravd ut og registrert på Vestlandet kan også være med å vise om det er lokale forskjeller.
All informasjon fra prosjektet vil bli lagt ut på en interaktiv nettside laget av folk ved seksjon for humanistisk informatikk. Her skal stoff om alle hellere som er kjent, ca 200 i alt, legges ut.