I universitetstyret skal det sitte en representant for de såkalt Gruppe B-tilsatte, det vil si midlertidig tilsatte i vitenskapelige stillinger inkludert stipendiater. Representanten skal sitte i ett år, og vanligvis velges det også tre varamedlemmer.
I år er det likevel bare tre kandidater som stiller til valg, og det blir dermed to varamedlemmer i stedet for tre, som vanlig. Marianne Seim i valgstyrets sekretariat skulle gjerne sett flere kandidater.
– Det har vært liten oppslutning i år og vi håper på større engasjement til neste år. Vi oppfordrer likevel alle til å bruke stemmen sin ved årets valg, sier Seim.
Siste frist for å stemme på kandidaten du ønsker som fast medlem er onsdag 2.mai klokken 15.00.
På Høyden spurte kandidatene om følgende:
1.Kort om deg selv?
2. Hvorfor fortjener du en plass i Universitetsstyret?
3. Hva blir de viktigste sakene i kommende periode, slik du ser det?
Lars Petter Storm Torjussen, stipendiat ved Instiutt for pedagogikk:
1. Jeg er 34 år, og har vært ph.d-kandidat siden oktober 2011. Jeg har hovedfag i filosofi, og har ut over hovedfaget også tatt Praktisk pedagogisk utdanning og studert tysk og gammelgresk. Jeg har også hatt to studieopphold i Tyskland, i Berlin og Kiel. Mellom 2006 – 2011 arbeidet jeg også som universitetslektor i filosofi der jeg underviste i Examen philosophicum.
2. Jeg er opptatt av de mer vidtfavnende og prinsipielle spørsmålene om hva et universitet i det hele tatt er. Det er bekymringsverdig at det er mange som etter Kvalitetsreformen ikke lenger anser universitetet som en særegen og autonom dannelsesinstitusjon i samfunnet, men mer som et foretak som kan styres etter en butikkrasjonalitet. Siden jeg ble immatrikulert i 1996 har jeg stort sett vært tilknyttet UiB, både som student, universitetslektor og nå som ph.d-kandidat. Jeg tør derfor påstå at jeg kjenner UiB godt, både før og etter Kvalitetsreformen. Som permanent midlertidig ansatt i en årrekke er jeg også smertelig klar over hvor skoen trykker når man har kortsiktige jobbutsikter samtidig som man er i etableringsfasen når det gjelder familie og jobb.
3. De viktigste sakene i kommende periode blir:
a) I hvilken grad styringsprinsipper fra nyliberalisme og New Public Management skal gjøre seg gjeldende ved universitetet. Det er blitt gjort en rekke fornuftige endringer ved UiB de siste årene, men jeg ser absolutt en fare for at en for ensidig vektlegging av kunnskapens nytteverdi, studentgjennomstrømning og poenggivende publikasjoner gjør at man blir mer opptatt av kvantitet enn kvalitet.
b) Utvikling av en tydelig personalpolitikk. Jeg har sett hårreisende eksempler på at mennesker med en med en aldeles utmerket internasjonal spisskompetanse og stor arbeidsvilje blir avskrevet etter mange, mange år i midlertidige stillinger fordi UiB risikerer å måtte gi dem fast stilling. Dette er ikke bare dårlig personalpolitikk, men dårlig forskningspolitikk.
Kjetil K. Fosshagen, postdoktor ved Institutt for sosialantropologi og nåværende representant i Universitetsstyret:
1. Er representant i styret per i dag. Postdoktor på institutt for sosialantropologi. Fire barn. Har sittet i ulike styrer og programstyrer
2. For det første er det en stor fordel med kontinuitet, fordi dette er et ganske kompakt og formelt forum som det tar tid å bli kjent med. Jeg har også en lang fartstid som midlertidig ansatt i ulike kategorier, samt som småbarnsfar.
3. Jeg har en klar vektlegging på at jeg representerer vitenskapelig ansattes perspektiv i tillegg til de midlertidig ansattes. Bruken av midlertidig ansatte, og vilkårene deres, er sentralt. Vi sett en nedgang i “ugunstig bruk” av midlertidig ansatte ved UiB i den senere tid, og det er bra, men må følges opp videre. Økt konkurranse og internasjonal søkning gjør det tøffere enn tidligere for midlertidig ansatte. Rekrutteringspolitikk er et komplisert tema som alltid er viktig. Tror åpne prosesser er bedre enn tenure track systemer. Likestilling og konkrete miljøtiltak er også viktig.
Ingeborg Brønstad, stipendiat ved Institutt for indremedisin:
1. Jeg tok Cand. scient graden ved Universitetet i Bergen i 1999 og har siden den tid vært ansatt i vikariater og på prosjekter ved ulike forskningsinstitusjoner, hovedsakelig ved Universitetet i Bergen. Siden høsten 2010 har jeg vært ansatt som PhD stipendiat ved Institutt for indremedisin.
2. Jeg har god kjennskap til hvilken sårbar situasjon man er i som midlertidig ansatt. Jeg mener at det er viktig at denne gruppen blir inkludert i arbeidsmiljøet, både faglig sett og i forhold til sosiale rettigheter.
3. Det er vel kjent at fler og fler tar en PhD-grad ved UiB, men det bør også finnes karrieremuligheter for disse etter doktorgraden. Antall doktorgradsstipend bør stå i forhold til antall postdoktorstillinger og forskerstillinger som blir utlyst. De fleste universitetsstipendiater har også 25% pliktarbeid, som til tider er en stor utfordring men gir dem en solid bredde i utdanningen. Det er derfor viktig at UiB jobber med å synliggjøre den kompetansen kandidatene de selv utdanner har, både ovenfor andre potensielle arbeidsgivere, men også for seg selv.