HF-biblioteket offisielt åpnet

Dagen var tirsdag 13. september, nøyaktig 44 år etter at bygget sto ferdig i 1961 – den gang som Universitetsbiblioteket i Bergen. Siden den gang har en prosess med desentralisering pågått, slik at hvert fakultet har fått sitt eget fakultetsbibliotek knyttet til seg. Det ombygde HF-biblioteket er siste trinn i denne utviklingen.

I åpningstalen kom Grønmo inn på de store endringene som har skjedd siden 1961, innen alle universitetets virkeområder: forskning, utdanning og formidling.

– Biblioteket står helt sentralt på alle disse tre feltene, og må følgelig endres underveis. Før handlet bibliotekvesen primært om å ta vare på bøker, i dag er det stadig viktigere at bøkene er åpent og enkelt tilgjengelige. I tillegg opplever vi et stadig økende mangfold av informasjonstyper, ikke minst digitale. HF-biblioteket skal være, og er, et læringssenter – kjennetegnet av blant annet åpen adgang til ulike elektroniske medier, samt nye former for brukerveiledning.

Grønmos offisielle åpning av biblioteket avrundet åpningsseminaret, som ellers rommet en rekke interessante foredragsholdere, blant dem direktøren ved Det Kongelige Biblioteket i København, Erland Kolding Nielsen, og vår egen nasjonalbibliotekar, Vigdis Moe Skarstein.

UiBs bibliotekdirektør Kari Garnes benyttet anledningen til å takke alle som har bidratt i ombyggingen, og trakk særlig fram universitetsstyret, som bevilget de 110 millionene som ombyggingen kostet, Eiendomsavdelingen, som har styrt hele byggeprosessen, arkitekt Nicolai Alfsen, samt alle de ansatte ved HF-biblioteket, som har lagt ned et stort arbeid.

Arkitekt Alfsen mente at ombyggingen i det store og hele hadde vært en enkelt overkommelig utfordring.

- Utfordringen var å gjøre det innvendige rommet så åpent som mulig. Samtidig skulle biblioteket være et møtested, og kaffebaren er et viktig aspekt der.

Nicolai Alfsen regnes som kaffebarens far, og det ryktes at kaffebaren kan komme til å bli oppkalt etter ham, og få navnet Nicolai.