Fra 2017 skal høyskolene være i stand til å tilby en femårig lærerutdanning. Idag velger lærerstudentene på Vestlandets høyskoler fordypning i fjerdeåret - eller kan nå ta skrittet fullt ut, og velge en 60 studiepoeng i spansk, fransk eller tysk på HF.
– Et konkret eksempel på samarbeid med høyskolene på Vestlandet, sier instituttleder, Åse Johnsen, på IF.
Det er så langt ikke kommet konkrete henvendelser fra noen av høyskolene om hvordan man felles kan organisere den nye, mer ressurskrevende masteren for fremtidens lærere.
Gamle planer på kateteret
Kan dere lage en språkpakke for høyskolestudentene våre? Instituttet fikk en henvendelse fra allmennlærerutdanningen ved Høyskolen i Bergen, på vegne av alle fire høyskolene på Vestlandet, inkludert Volda, Sogn og Fjordane, og Stord/Haugesund. Spørsmålet gjaldt om Universitetet i Bergen kunne levere en språkpakke à 60 studiepoeng i henholdsvis spansk, fransk og tysk.
Det kunne Institutt for fremmedspråk.
– Vi fikk snudd oss fort rundt, satt sammen en pakke med oppstart om høsten, slik at opplegget blir sømløst. Pakken er spesialtilpasset, med språk, litteratur, kultur og historie, i tillegg til praksis i faget de skal undervise i og et utenlandsopphold, forklarer Johnsen.
Lignende planer for å bistå lærerstudentene i grunn- og ungdomstrinnet har ligget på bordet tidligere, men har blitt liggende der på grunn av ulike studieløpsopplegg og spørsmålet om fordelingen av kostnader.
Studentene i sitt fjerde og siste år på høyskolene får hospitantstatus på UiB, men søker og og har sitt ordinære studiested på sine respektive høyskolecampuser.
Bidrar til kunnskapsløft
I forbindelse med Kunnskapsløftet, ble en rekke gym- og samfunnsfagslærere omskolert til språklærere. Fag som fransk, tysk og spansk tilbys ikke i lærerutdanningen på høyskolene. Det betyr at det mangler viktig kompetanse i fremmedspråk på grunn- og ungdomsskoletrinnene.
På veien mot femårig lærerutdanning
Signalene fra høyskolene er at de ønsker mer samarbeid på konkrete tiltak, som ny lærerutdanning, mer enn forpliktende strukturtiltak. Lærerutdanning er stort fellespunkt mellom høyskolene og universitetene. Obligatorisk masterutdanning av lærere fra 2017 kan bety store muligheter for pressede språkfag til å øke rekrutteringen og interessen for fremmedspråk.
– Dette er et felles samfunnsansvar. Det er ingen, fra Volda til Stavanger, som kan tilby fremmedspråk, bortsett fra oss. Det satses for lite på fremmedspråk i Norge.
Caen, Kiel eller Alicante
De av lærerstudentene som velger å fordype seg i ett av de europeiske kulturspråkene, får 60 studiepoeng og utenlandsopphold ved studiesentrene i Caen, Kiel, eller ved Universitetet i Alicante. Felles for alle er fagdidaktikk med praksis, tilsammen 10 studiepoeng, i tillegg til språk, litteratur og kultur innenfor språkområdene.
Noen av emnene som tilbys er spesialtilpasset høyskolestudentene, noen er felles med UiB-studenter på språkfagene.
Alle emner krever forkunnskaper fra videregående på nivå II.
Går omtrent i null
Så hvordan fordeler regningen seg? Siden opplegget er spesialsydd for lærerstudenter, blir plassene noe dyrere enn instituttet er vant med, innrømmer Johnsen. Men det er selvsagt UiB som får studiepoengene.
Enkle regneøvelser fra administrasjonen viser at kostnadene og inntektene i henhold til budsjett og satsene for studieplasser på språkfag er rimelig godt balanserte. IF legger opp til ni studenter per språkfag. Instituttet og samarbeidet gjennom UH-Nett Vest dekker kostnadene, i tillegg til litt støtte fra fakultetet til oppstarten.
Alle monner drar for språkfagene
Høyskolesamarbeidet kan være interessant som et ekstra rekrutteringstiltak for truede småfag på HF, men er foreløpig dimensjonert forsiktig. Instituttet har i februar gjort noen beskjedne markedsføring-stunt på høyskolecampusene. Tilbudet må imidlertid bli mer kjent før lærerstudenter eventuelt kan bli en større målgruppe for rekruttering på HF, ifølge instituttlederen.
