Kontrakten fra Göteborg universitet ligger fremdeles i hyllen. Usignert. Men det var like før Kjetil Rommetveit tok med seg familien og gjorde svenske av seg.
Forrige uke vedtok fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet å ansette han i fast stilling som førsteamanuensis. Da var det sju år siden Rommetveit første gang ble ansatt ved UiB.
Forskerforbundet: Klar sak
Siden 2008 har Rommetveit hanket inn mange millioner kroner i forskningsmidler. Det ene EU-prosjektet ga Senter for vitenskapsteori (SVT) 1 million euro, det andre 1,5 million euro. Det siste prosjektet utgår i april i år.
– Sjefen min kom til meg og sa at senteret har hatt som mål i mange år å tilby meg fast stilling, og at de har presset på for å få det til. Men de hadde ikke lyktes. Han oppfordret meg til å se meg om etter noe annet. Det var et velment råd, sier Rommetveit.
Samtidig som han søkte, og etter hvert fikk tilbud om, stilling ved Göteborg universitet, var det krefter ved UiB som jobbet for at han burde bli værende i Bergen. Rommetveit tok derfor kontakt med Forskerforbundet. De mener saken er helt klar.
– Han har vært ansatt mer enn fire år i midlertidig stilling. Da har man et sterkt stillingsvern, sier Steinar Vagstad.
– Lønner seg for UiB
En av dem som har ivret for at Rommetveit burde få fast stilling ved UiB er professor Roger Strand. Han har tidligere vært senterleder ved SVT, og understreker at han uttaler seg som kollega.
– Som kollega har jeg opplevd Kjetil Rommetveit som en spesielt dyktig forsker som ikke bare har utmerket seg med sin originalitet og kreativitet. Han har også spilt en helt sentral rolle i å bygge opp en bred aktivitet av eksternfinansiert forskning ved SVT. Hans faglige bidrag har vært essensielle for at vi som et lite senter har bygd opp en solid prosjektportefølje i EUs 7. rammeprogram, og han stod for det intellektuelle designet av to FP7-prosjekter som SVT har koordinert, skriver Strand i en e-post til På Høyden.
Strand sier at Rommetveits arbeid har innbrakt et åttesifret beløp i RBO-inntekter for UiB.
– Fra et rent kollegialt ståsted mener jeg at rettferdighetshensyn taler for at han burde få nyte godt av jobbsikkerhet ved UiB. Men rent «bedriftsøkonomisk» har jeg også hele tida ment at det lønner seg for UiB å sikre seg en person som genererer så stor faglig og økonomisk verdi, sier Strand.
Professor Matthias Kaiser, som nå leder SVT, skriver i en e-post til På Høyden at han på vegne av senteret har henvendt seg til HF og UiB. Først med spørsmål om å lansere Rommetveit som kandidat for stipend fra Bergens forskningsstiftelse (BFS), deretter med spørsmål om å ansette Rommetveit som fast, eksternfinansiert forsker.
– Vi spurte altså om en fast tilsetting som forsker. Dette ble avslått av HF, sier Kaiser.
– Hva var det som gjorde at du oppfordret han til å se seg om etter jobb andre steder?
– Jeg var av den oppfatning at all forandring på UiB tar meget lang tid, og møter motstand hele veien. Selv om jeg mener å oppfatte signaler fra ledelsen om at UiB vil bli mer dynamisk når det gjelder eksternt finansierte tverrfaglige forskningsprosjekter, var jeg skeptisk til at dette kunne skje raskt til fordel for Rommetveit. Jeg mente at han av ren egoisme bør søke seg til Gøteborg, også for å tydeliggjøre overfor UiB at andre universiteter setter opplagt pris på Rommetveit. Jeg håpet at dette ville sette prosesser i gang her også.
Viser til Lunde-saken
I brevet fra Forskerforbundet til UiB viser fagforeningen til en uttalelse fra professor emeritus Jan Fridtjof Bernt. Han viser til Tjenestemannsloven § 10, der det heter at «fast tilsatt tjenestemann med mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tjenestemann med mer enn fire års sammenhengende tjeneste kan sies opp med seks måneders frist når stillingen inndras eller arbeidet faller bort. Regler om beregning av tjenestetiden fastsettes ved reglement. Disse regler gjelder ikke åremålsstillinger eller utdanningsstillinger».
Bernt skriver videre at han forstår det slik at Rommetveit har hatt mer enn fire år tilknyttet eller som leder for eksternfinansierte prosjekter, uten å selv være i utdanningsstilling.
– Da er utgangspunktet at han har samme stillingsvern som en fast tilsatt, han kan bare sies opp - med seks måneders frist - <<når stillingen inndras eller arbeidet faller bort>>. Det betyr at stillingsforholdet i alle fall fortsetter inntil han - med seks måneders varsel - har fått en formell oppsigelse. Dette aksepterte UiB etter en stund også i saken om Ingunn Lunde. Det er altså UiB som må ta et initiativ i denne saken, i form av en formell oppsigelse, om det ønsker å avslutte tilsettingsforholdet, skriver Bernt.
– Vanskelig å si opp
UiBs personal- og organisasjonsavdeling er ikke enig. De skriver i saksutredningen at «når en tjenestemann er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, sidestilles bortfall av oppdragsinntekter med bortfall av arbeid etter lovens § 10 nr. 1».
Men Rommetveit ble likevel ansatt.
Dekan Margareth Hagen sier at bakgrunnen for ansettelse er sammensatt. Hun ønsker ikke å kommentere saksbehandlingen i fakultetsstyret, som skjedde bak lukkede dører. På Høyden fikk heller ikke, etter gjentatte purringer og flere ulike tilbakemeldinger, innsyn i sakspapirene før etter at vedtaket var fattet. Da fikk redaksjonen se hele saksfremstillingen – med unntak av et par navn, som var blitt sladdet.
– Rommetveit har vært tilsatt midlertidig i mer enn fire år. Dermed måtte han eventuelt sies opp med seks måneders varsel når den eksterne finansieringen og dermed arbeidsoppgavene faller bort, skriver Hagen i en e-post til På Høyden.
Hun sier at Rommetveit har utført et visst omfang av faste arbeidsoppgaver ved SVT mens han har vært ansatt på de eksterne prosjektene, men at dette har ikke vært avgjørende for vurderingen i denne saken.
– Når han har vært tilsatt i mer enn fire år, er vi forpliktet til å se om det er ledige oppgaver ved fakultetet han har kompetanse innenfor før vi går til oppsigelse. SVT har dokumentert tidligere at de kan finansiere minimum en halv forskerstilling via eksterne midler. Rommetveit har de siste årene vært tilsatt i flere eksterne prosjekter. I tillegg har vi til enhver tid vikarbehov på førstesemesterstudiene. Derfor har HF vurdert det slik at det er vanskelig å si opp Rommetveit med en saklig begrunnelse.
I vedtaket heter det at «Kjetil Rommetveit tilbys tilsetting i 100 % fast stilling som førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori fra 1.5.2015. Forskningsdelen i stillingen knyttes til og finansieres av eksternt finansierte prosjekter ved Senter for vitenskapsteori. Dersom senteret i perioder ikke har aktuelle eksterne forskningsmidler, vil senteret måtte finansiere lønn til Rommetveit over eget driftsbudsjett. Undervisningsdelen knyttes til undervisning på ex.phil. og ex.fac. ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, og finansieres over budsjettene for førstesemesterstudier».
Et endret landskap
– Etter sju år som ansatt ved UiB har jeg krav på fast stilling, og jeg følte at jeg for lengst burde vært ansatt, sier Rommetveit.
– Jeg har jobbet effektivt, skaffet prosjekter, vært en stemme utad og stilt opp på debatter og lignende når jeg har blitt spurt om det.
Den nyansatte førsteamanuensisen mener at mer og mer ekstern finansiering av forskning fører til nye utfordringer.
– Å hanke inn eksterne midler har vært en del av SVTs strategi i årevis. Nå ser vi også at den nye universitetsledelsen har en strategi om at de ønsker tverrfaglige prosjekter av den typen som vi driver med, sier han.
– Hva tenker du om å ha blitt ansatt uten utlysning?
– I mange tilfeller er det en form for ansettelsesprosess med til dels strenge kvalitetskrav også knyttet til prosjektansettelser. Jeg er sannelig ikke sikker på om de eksisterende mekanismene gjør at man alltid får de beste forskerne. Tvert imot ser jeg at mange av de beste forsvinner, sier Rommetveit.
Han legger til:
– I prinsippet er jeg selvsagt for utlysning i ansettelsesprosesser. Men jeg tror ikke alle har tatt inn over seg at det finnes en forskerkategori som faller utenfor eksisterende institusjonelle mekanismer.
Rommetveit sier at landskapet har endret seg, og at man nå befinner seg i et landskap med økende grad av ekstern finansiering.
– Når det gjelder meg, så fantes ikke stillingen min. Jeg har et sett med kvalifikasjoner som vanskelig passer andre steder ved UiB enn her ved SVT.
Han har hovedfag i filosofi og doktorgrad i vitenskapsteori. Han har blant annet forsket på bioteknologi, og leder nå det EU-finansierte Epinet-prosjektet. Prosjektet utforsker nye former for interdisiplinært samarbeid i forsøk på å styre og regulere teknovitenskapelig innovasjon, særlig på IKT-drevne felt.
– Hva skjer den dagen du ikke lenger klarer å finansiere din egen lønn gjennom eksterne midler?
– UiB har unnlatt å utvikle mekanismer for å ta seg av dem som finansieres av eksterne midler på en god måte. All den tid denne forskning også er et uttalt ønske fra universitetets side, er det på høy tid at man utvikler bedre institusjonelle svar på denne typen ansettelsesproblemer.
Vil ha styrt rekruttering
Dekan Hagen er tydelig på at stillinger skal lyses ut.
– Rekrutteringen ved HF skal skje ved åpne utlysninger og være i samsvar med vår bemanningsplan og fagmiljøenes strategi.
I forbindelse med Lunde-saken i 2011, skrev På Høyden at HF de siste tre årene hadde foretatt seks ansettelser fordi noen hadde fortrinnsrett til en stilling. Daværende dekan Gjert Kristoffersen sa da at kontrollen ikke hadde vært god nok.
– Vi har fokus på å unngå ansettelser uten utlysning, sier Hagen.
– Fordi man vil begrense lønnskostnader eller fordi man vil ha åpne utlysninger?
– Begge deler. Dette henger sammen. Vi ønsker en styrt rekruttering og åpen konkurranse om stillingene.
Matthias Kaiser sier at han regner med at SVT også i det lange løp vil ha midler til å dekke Rommetveits stilling. Senteret pleier å ha en betydelig portefølje med eksternt finansierte prosjekter, og Rommetveit er allerede i gang med en stor søknad til Forskningsrådet.
– Mest av alt er jeg meget glad for at vi ikke mister Rommetveit, siden han er en meget viktig støttespiller, og solid forsker. Vi trenger hans prosjektideer, og hans kompetanse for å opprettholde den internasjonalt anerkjente forskningsprofilen vi nå har opparbeidet, sier Kaiser.
