Høgskolen i Bergen (HiB) har blitt saksøkt av Even Jarl Skoglund. Saken er ikke blitt løst utenfor rettsalen, og HiB og Skoglund, representert ved advokat Knut Grini, møttes i Bergen tingrett, mandag.
Støtte fra likestillingsnemnda
Skoglund mente han var blitt aldersdiskriminert og vant fram med sitt syn overfor Likestillings- og diskrimineringsnemnda i desember 2015.
Han var timelærer i anatomi ved høyskolen fra 2005 til 2014. Han søkte en utlyst, fast stilling i 50 prosent og ble innstilt etter en 33 år gammel kvinne uten undervisningserfaring på høyskolenivå.
Likestillings- og diskrimineringsnemda mente det var «grunn til å tro» at Skoglund var blitt utsatt for aldersdiskriminering, og konkluderte med at HiB hadde «handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder overfor (Skoglund) ved tilsetting av høgskolelektor i anatomi».
Krever erstatning for tapt inntekt
Det er nå opp til HiB å bevise at så ikke er tilfelle. Regjeringsadvokat Erik Bratterud, som representerer høyskolen i saken, avviser kravet.
Det skal føres en rekke vitner fra høyskolen i saken, som er berammet å vare i tre dager.
Skoglund krever vel 1,4 millioner kroner i tapt inntekt og tapt fremtidig inntekt, og 100 000 kroner i oppreisning for aldersdiskriminering.
Universitetsambisjon ligger bak, mener saksøker
Skoglund var engasjert som timelærer i anatomi på sykepleierutdanningen ved høyskolen i en niårs periode. Han har også undervisningserfaring fra andre sykepleierutdanninger i Bergensområde. Han har deltatt i eksamensarbeid og sensur, og har skrevet lærebok i anatomi.
Ingen av de to søkerne, som begge ble vurdert som kvalifiserte for stillingen, hadde doktorgrad eller førstekompetanse. Saksøker mener at høyskolens, og nå Høgskulen på Vestlandets, universitetsambisjoner er den bakenforliggende årsaken til aldersdiskrimineringen. Kunnskapsdepartementet varslet i fjor strengere krav til phd-programmer og andel førstestillinger for å vurderes som universitet. Den yngre søkeren uttrykte større ambisjoner på forskingsområdet, enn Skoglund, mente innstillingskomiteen på høyskolen. 33-åringen hadde planer om å ta en doktorgrad på lengre sikt, og kunne slik bli en fremtidig førsteamanuensis.
Det ble ikke foretatt en sakkyndig vurdering av de to søkernes faglige kvalifikasjoner. Det ble heller ikke gjennomført prøveforelesning.
«Personlig egnethet»
De to var begge kvalifiserte for undervisningsstillingen, men personlige egenskaper skilte de, mener høyskolen.
Kvalifikasjonsprinsippet er ikke-lovfestet rettesnor i staten, som sier at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys jobben. Utover formelle kvalifikasjoner, finnes det rom for en normativ vurdering av personlige egenskaper ved kvalifiserte søkere. En problemstilling retten skal ta stilling til, er om «personlig egnethet» her overstyrer de formelle kvalifikasjonene, og om vurderingen er usaklig.
Sivilombudsmannen har tidligere uttalt seg om dette:
«Dersom personlig egnethet skal kunne tillegges avgjørende vekt ved rangeringen av ellers kvalifiserte søkere, må tilsettingsmyndigheten sørge for at den har et forsvarlig faktisk grunnlag for vurderingen. Normalt innebærer dette at det må gjennomføres intervju og at aktuelle referanser innhentes. Det bør i tillegg gå klart frem av innstillingen hvilke egenskaper ved en ellers godt kvalifisert søker som tilsier at hans personlige egnethet for stillingen er dårligere.»
Likestillings- og diskrimineringsnemnda mente innstillingens argument om fremtidige planer for en mulig doktorgrad var å betrakte som en diskriminering av Skoglund, på grunn av hans alder.
