Høgskolen i Bergen, styremøte. Okt. 2016: Det formelig gikk et lettelsens sukk gjennom styrerommet da rektor Ole-Gunnar Søgnen endelig kunne banke gjennom et vedtak om en plan for endelig avvikling av metningsdykkerutdanningen - et 18 års mareritt for høyskolen.
– Dette er en historisk dag.
Titalls millioner kroner er borte, dyrt utstyr står på lager eller ruster ved kai. Og ikke én dypdykker er uteksaminert. Utdanningen ble for dyr. Men det mislykkede forsøket på å skape en utdanning for sikrere dykk i Nordsjøen har en spesiell forhistorie.
– Høgskolen har ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Vi har ikke gjort noe galt. Vi har benyttet oss av de beste rådene og de beste rådgiverne. Det er andre forhold som har forårsaket denne elendigheten. Høgskolen kan stå rakrygget, mente rektoren.
Høyskolen i Bergen har fått 20 millioner kroner til å bruke på å avvikle utdanningsprosjektet. Dessverre sitter høyskolen med kostbart, men uferdig spesialutstyr den ikke klarer å selge. De 20 millionene skal brukes til å avhende og dekke tapene ved investeringene.
Alle kostnader over dette beløpet, må Høyskolen i Bergen ta av egen lomme. Derfor er det knyttet stor spenning til den endelige sluttregningen.
Dypdykk i Nordsjøen
Det var Stortinget som allerede i 1998 ønsket å se på mulighetene for en spesialutdanning for dypdykking for å hindre nye tragedier i Nordsjøen. «Pionerdykkerne» satte liv og helse på spill for nasjonens rikdom. Senere satte Stortinget av 284 millioner kroner til kompensasjon til tidligere dykkere.
I kjølvannet av Lossius-rapporten i 2001, besluttet Stortinget at det skulle opprettes en metningsdykkerutdanning i Norge.
Oppdraget falt til HiB.
Dykkerutstyr: 35 millioner
De siste årene har en spesialbygget lekter ligget og rustet ved kai i Sunnhordland siden 2010. Like lenge har en nesten ferdig dykkerklokke og trykkammer stått på lager i Tyskland. Det er for dyrt å ferdigstille utstyret og hente det hjem. Dykkerklokken og dekompresjonsutstyret i Tyskland er 95 prosent ferdig. Det er lenge siden HiB ba verftet sette utstyret på lager på grunn av et galopperende kostnadsbilde. Utstyret har per dags dato kostet 35 millioner kroner. Høyskolen har fått hjelp til å regne på flere alternativer for hvordan man best mulig kan komme seg ut av det økonomiske uføret.
«Erfaringene med metningsdykkerprosjektet gjennom 12 år viser dessuten at kostnadene er vanskelig å forutsi, og at prisen for ethvert tiltak har blitt betydelig høyere enn antatt. I dette ligger det derfor vesentlige og svært store økonomiske risikoer for høgskolen». (Styrenotat, HiB, okt. 2016)
Noen åpenbare alternativer er forlatt. Kostnadene for ferdigstilling er høye og usikre. Bare innførsel av utstyret til Norge vil utløse en toll- og avgiftsregning på omlag åtte millioner kroner. Høyskolen ønsker derfor å enten selge utstyret slik det står, eller å rett og slett skrote det.
Kontrakten som ble skrevet med det tyske selskapet HUAX Life-Support inneholder ikke en termineringsklausul. Selskapet vil ikke godta en avslutning av kontrakten uten en betydelig kompensasjon for restarbeidet og for lagringen av utstyret i årene siden arbeidet ble stanset. Tyskerne anser utstyret som verdiløst til andre formål enn det tiltenkte. Dessuten har mange av komponentene gått ut garantitiden.
Høyskolen ønsker derfor å kjøpe seg ut av kontrakten, men forhandlingsposisjon er ikke den beste. Det er tre år siden jurister anslo at det ville koste høyskolen 6,5 millioner kroner å komme seg ut av avtalen. Dette kommer antakelig til å bli høyere, medgir høyskoledirektør Sonja Dyrkorn.
Lekter: 18,1 millioner
Lekteren «Storskarven» er heller ikke ferdigstilt. De siste seks årene har den ligget uvirksom hos Eide Marine Services i Sunnhordaland.
Det har vært investert rundt 18,1 millioner kroner i spesiallekteren som dykkerklokken og trykkammeret i Tyskland etter planen skulle installeres på.
Bergen Yards verft på Laksevåg tok jobben, men etter en uenighet om betingelsene for sluttføringen ble ombyggingen aldri fullført. Den opprinnelige kontraktens verdi for arbeidet var 14,5 millioner kroner. Da den til slutt fikk seile ut Byfjorden, hadde kostnadene steget til 18,1 millioner kroner. Tekniske problemer med å samordne lekter med dykkerklokke og trykkammer har fordyret prosjektet. Totalt prisanslag for å ferdigstille lekteren sommeren 2010, var 35,5 millioner kroner.
Det har heller ikke vært gjort vedlikehold på lekteren på de seks årene som har gått siden den sist seilte. Eide Marine Services AS gikk konkurs så sent som i september i år. Høyskolen skal ha fått forsikringer om at konkursen ikke vil ha konsekvenser for høyskolens eiendom.
HiB er idag villig til å bruke inntil 10 millioner kroner på ombygging av lekteren, med tanke på et eventuelt salg. Det eneste bindende budet så langt, var på 1,6 millioner, slik den står. Høyskolen har avslått.
Millionene renner ut
Kostnadene ved prosjektet har vært undervurdert siden begynnelsen.
- Tidlig i prosessen ble kostnadene for utstyret vurdert til omlag 41 millioner kroner.
- HiB hadde gjort nye beregninger foran et krisemøte med KD i august 2010. Prisen for å ferdigstille utstyret var steget til 91,25 millioner kroner.
- Innen utløpet av 2011 hadde estimatet for fullføring passert 110 millioner.
- I januar 2012 stoppet pilen på 119 millioner.
Statoil tapte 33 mill.
Etter revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem våren 2012, fikk høyskolen en endelig avklaring fra sin eier: Avvikle hele metningsdykkerutdanningen. Da hadde Statoil bidratt med mer enn 33 millioner til prosjektet. Da det ble kjent at ingen nordsjødykkere ville bli utdannet i Bergen, krevde Statoil sine investeringer tilbakebetalt. Selskapet har siden frafalt dette kravet. Om HiB får til et salg, skal en forholdsmessig del av inntektene ved salget gå til Statoil, og dermed blir det mindre igjen av de 20 millionene HiB har til rådighet.
Får ikke solgt utstyret
Høyskolen har de siste fire årene jobbet for å finne gode løsninger for avhending av utstyret. Det har vist seg særdeles vanskelig å finne kjøpere til det spesialiserte utstyret som teknologien har innhentet. Idag brukes fjernstyrte, ubemannede mini-ubåter - ROV - til mye av det farlige arbeidet nordsjødykkerne tidligere gjorde.
– Umulig å si
Signalet fra Kunnskapsdepartementet er klart:
Eventuelle kostnader over 20 millioner kroner, må høyskolen bære selv. Etter et møte sist august, konkluderer KD med at en eventuell beslutning om avvikling, må komme fra høyskolen selv. Den må også ta stilling til hva som kan ferdigstilles av utstyr, tas i bruk eller selges.
Det er umulig å si noe om sannsynligheten for at avviklingen kommer til å overstige 20 millioner, mener høyskoledirektør Sonja Dyrkorn.
Konsekvenser – dykkerutdanningen i dag
HiB har i mange år drevet vanlig yrkesdykkerutdanning. Nødvendige investeringer i utstyr til denne utdanningen har vært satt på vent på grunn av dypdykkerinvesteringene. Høyskolen vurderer det mangeårige etterslepet for oppgradering av infrastruktur til 17 millioner.
Håper på avklaring før jul
Høyskolestyret ga sin tilslutning til at ledelsen kan gå i forhandlinger med verftet i Tyskland om å terminere kontrakten, og enten selge eller finne ny bruk for lekteren Storskarven. Høyskoleledelsen får bistand av et norsk advokatfirma i forhandlingene med tyskerne.
Høyskolestyret ser for seg å endelig sette sluttstrek for dypdykkerprosjektet i desember.
(Oppdatering 4.nov.: Statoil opplyser nå at selskapet ikke vil kreve deler av et eventuelt overskudd av salget av utstyret. Journ.anm.)
