Bruk av nettbank krever gode datasikkerhetssystemer. Gruppen for kodeteori og kryptografi ved Institutt for Informatikk er verdenskjent på feltet og fungerer blant annet som konsulenter for Den norske bank.
– Hvis du setter inn én million på kontoen din, må du stole på at et lynnedslag ikke kan redusere summen til en hundrelapp. Slike feil oppdages og korrigeres automatisk ved bruk av kodeteori. For å beskytte dataene mot uautorisert innsyn, endring og forfalskning, benyttes krypteringskoder. Forskergruppen for kodeteori og kryptografi har blant annet vært med på å utvikle et meldingsautentiseringssystem for banker som sikrer at ingen kan endre verken kontonummer eller beløp i pengeoverføringer, sier styrer ved Institutt for Informatikk, Øyvind Ytrehus, tydelig stolt over informatikkmiljøet ved UiB som har fått toppkarakterer i internasjonale evalueringer og som brukes flittig av næringslivet.
Den nye generasjons mobilsystem
Kode- og kryptologi-miljøet ble nylig omdøpt til Selmer-senteret, oppkalt etter tidligere UiB- professor Ernst Selmer. Han var blant dem som konstruerte det norske personnummeret på 60-tallet.
– Selmer laget de to siste tallene i personnummeret ved å benytte spesielle matematiske sjekksummer som gjør at ombytting av de andre tallene eller andre feil blir avslørt, forklarer professor Tor Helleseth.
Interessen for kryptologi og kodeteori iBergen bidro til at UiB tidlig samarbeidet med internasjonale forskere. Miljøet her har derfor lenge hatt en ledende posisjon.
Tor Helleseth utviklet sammen amerikanske forskere standarden til den nye generasjons mobilsystem - UMTS.
– Mobiltelefoner og annen trådløs kommunikasjon er spesielt utsatt for støy- interferensproblemer. Hvert SIM-kort er ofte utstyrt med en kode, en signatursekvens, som gjør at mange kan bruke telefonene sine samtidig innenfor et lite område, uten at disse påvirker hverandre. Metodene for å velge ut de beste sekvensene er basert på kodeteori. Vi har laget en serie sekvenser som er valgt som standard til det nye UMTS-systemet, forklarer Helleseth.
UMTS øker kvaliteten på kommunikasjonen og gir bedre multimediale tjenester som å surfe på nettet og se bilder og film. Med denne teknologien er man nemlig kontinuerlig oppkoblet mot nettverket, som GPRS og ADSL i dag.
Telenor og NetCom vil investere over fem milliarder kroner på utbyggingen av mobilnettet og arbeidet skulle allerede ha vært i gang. Forsinkelser på utstyrssiden har imidlertid ført til at utbyggingen er blitt utsatt. Likevel kan Norge være blant de første UMTS-landene i verden.
Åpent studium
I tillegg til kodeteori og kryptografi har Institutt for informatikk også forskergrupper innen algoritmeanalyse og kompleksteori, bioinformatikk, numerisk analyse, optimering og programutviklingsteknologi. Studieprogrammet som er åpent i tre år inneholder moduler fra flere av disse emnene og gir mer fordypning i data enn du eksempelvis får med en treårig ingeniørutdanning. Instituttet tilbyr også utdanning på master- og doktordgradsnivå.
– Kompetanse innefor flere av disse områdene er en mangelvare i samfunnet vårt. Vi lærer studentene å løse svært ulike problemer, noe som gir store konkurransefordeler på jobbmarkedet, sier instituttstyrer Ytrehus.