HIV-epidemiens mange utfordringer - nytt kurs på Cih
Senter for internasjonal helse (Cih) har bred kompetanse på HIV-relatert forskning. For første gang tilbyr de nå et intensivt kurs som i tillegg til det epidemiologiske, også går grundig inn på de sosiale og økonomiske aspektene ved smittespredningen.
– Forskningen forteller oss at fattigdom og mangel på utdanning er viktige årsaker til smittespredning. Det er derfor nødvendig med en multi-sektor-satsing om man skal bekjempe HIV-epidemien. Her på senteret har det det siste året vokst frem en bred tverrfaglig forskningsgruppe som er opptatt av alle utfordringer knyttet til HIV/AIDS. Vi har mye å bidra med både når det gjelder forebyggende arbeid, det medisinske aspektet og de sosiale og økonomiske konsekvensene av epidemien, sier forsker Knut Fylkesnes, som er en av initiativtakerne til kurset «The global HIV epidemic and reasearch to improve prevention, support and care». Kurset starter 2. mai og er åpent for alle. Senterets studenter (master- og doktorgradsnivå) er en viktig målgruppe, men tilbudet vil også være interessant for en rekke andre grupper, deriblant representanter fra frivillige organisasjoner som jobber med HIV i utviklingsland.
Positiv utvikling i Uganda
97 prosent av dem som er smittet av HIV kommer fra utviklingsland, og kurset vil ha størst fokus på land i Afrika sør for Sahara. Knut Fylkesnes har blant annet studert epidemiens utvikling i Zambia de ti siste årene. Dette er et land preget av stor fattigdom, men med relativt høyt utdannelsesnivå. Fylkesnes kan fortelle om en dramatisk endring i risikoadferd blant gruppene med høy utdanning, mens det blant resten av befolkningen skjer lite eller ingenting.
– Blant befolkningen med mer enn syv års skolegang skjedde det på 90-tallet en voldsom reduksjon i risikoadferd ved blant annet en eksplosiv økning i kondombruk og færre seksualpartere. Dette førte til at smittespredningen i denne gruppen gikk betydelig ned. På bakgrunn av dette ser man at fattigdomsbekjempelse og økt tilgang på utdannelse er viktige aspekter av HIV-problematikken, sier Fylkesnes og viser til Uganda, hvor man har klart å snu utviklingen ved å trekke inn flere sektorer i arbeidet. Christopher Oleke som nå tar doktorgraden ved Cih har førstehåndskunnskap om dette, etter å ha jobbet ti år Ugandas helsevesen. På kurset vil han gjøre rede for multi-sektor-satsingen.
Millioner av foreldreløse
Under kursets to første dager (2. og 3. mai) ønsker man å gi et generelt overblikk over epidemiens utvikling og de omfattende konsekvensene av HIV/AIDS. Uken etter vil man fordype seg i tema som frivillig rådgiving, de foreldreløses behov og teknologi som hindrer smitteoverføring fra mor til barn. Levealderen i Afrika sør for Sahara har på 90-talet blitt redusert med 17 år og er nå bare vel 40 år.
– Barn taes ut av skolene fordi de må tjene penger til livets opphold. Statistikken viser at hele 42 millionar barn kan være foreldreløse på grunn av aidsepidemien i år 2010. Mange av dem vil også være HIV-smittet. Det finnes nå en billig medisinsk behandlig som reduserer risikoen for smitteoverføring fra mor til barn, men det er også en del sider ved en slik behandling som må utforskes mer. Et eksempel er spørsmål knyttet til amming i disse tilfellene. Dette er det flere av oss på senteret som er engasjert i. Vi har også forsket på utfordringer knyttet til frivillig rådgivning. Det har vært en oppfatning om at villigheten blant befolkningen har vært lav når det gjelder dette, men våre studier tyder på at dette ikke stemmer. Når vi la opp til et system som sikret dem anonymitet økte interessen betydelig. Tabuene rundt HIV/AIDS gjør det også vanskelig for barna med syke foreldre. Problemstillinger knyttet til dette vil også bli tatt opp på kurset, sier Fylkesnes og legger til at det også er satt av god tid til diskusjon om forebyggelse i løpet av kursperioden.
– Her finnes det dessverre ingen enkle svar.