– Gjennom EURAXESS-nettverket til EU har vi har forpliktet oss til å legge forholdene bedre til rette for utenlandske ansatte ved UiB, sier rådgiver Signe Knappskog ved UiBs personal- og organisasjonsavdeling.
I dag åpner Servicesenteret for Internasjonal mobilitet. Senteret er åpent på hverdager mellom klokka 13 og 15, og er et sted hvor både utenlandske ansatte og instituttene kan henvende seg for å få svar på praktiske spørsmål.
– Vi skal gjøre det lettest og enklest mulig for dem som kommer til UiB, sier Signe Knappskog.
Byråkrati
Noen av de som skal arbeide ved UiB kommer på vanlig visum. Andre er inviterte hit. Noen er stipendiater og regnes som ansatte, mens andre som er her for å ta doktorgraden blir behandlet som studenter når de søker om tillatelse til å oppholde seg i riket. Noen skal være opponenter eller sensorer, og skal bare værer her i noen få dager. Å ha innsikt i de ulike reglementene som styrer hvilke dokumenter som trengs for de ulike gruppene er ikke enkelt.
Når utenlandske medarbeidere skal komme til Norge er det flere ting som må på plass: Visum. Oppholdsstillatelse. Deretter må bolig ordnes. Bankkonto , skattekort og bankkort. Personnummer. Det hender Signe Knappskog blir flau over det norske byråkratiet som er så omstendelig og tungt å finne fram i.
– Heldigvis tar de fleste det med ro. De kan fortelle at de har opplevd verre byråkrati andre steder, sier Knappskog.
Særnorske koder
Ifølge UiB.no er det over 600 ansatte ved UiB som ikke er norske statsborgere.
– Vi er heldige. De som kommer til UiB er «skilled workers», og dette er en type innvandrere som staten ønsker velkommen. Dermed kan det oppleves ekstra bakvendt når vi får problemer med det firkantede byråkratiet.
Når det praktiske er på plass, melder andre utfordringer seg. Å forstå kodene i den særnorske, uformelle, egalitære og matpakkespisende arbeidskulturen er ikke alltid helt enkelt. Derfor arrangerer Signe Knappskog kurset «Working with Norwegians» tre ganger i året.
– Jo lenger unna Norge du kommer fra, jo vanskeligere er det å finne seg til rette. Det tar tid å finne seg et nettverk, sier Signe Knappskog.
Hun geleider de nyankomne og deres partnere inn i byens underskog av tilbud.
– Jeg begynner med å spørre hva de er interesserte i. Er det sport? Jazz? Deretter forteller jeg om mulighetene for å arbeide frivillig for eksempel på Festspillene. Jeg forteller om kurs på Friundervisningen og muligheten for å bli med i universitetets bedriftsidrettslag,
Flytting er stor omveltning
Flere har også et lengre tidsperspektiv på oppholdet sitt enn prosjektperioden de er ansatt for.
– Mange som kommer hit er unge folk som ønsker å arbeide mye og å skape seg en karriere i Norge. De jobber mye, og får mange av de sosiale behovene dekket gjennom arbeidet, sier Signe Knappskog.
Men det hender hun må være kreativ, og lete litt ekstra etter de kreative løsningene som får folk til å trives.
– Når folk pakker ned de meste de har og flytter til et fremmed land tar de et kjempestort steg. Vi må ha respekt for at dette noen ganger kan føles tungt og trist. Men ingen skal føle at det er håpløst her, sier Signe Knappskog.
