Når flyndre, kveite og andre flatfisk innleder livet sitt, ser de nemlig ut som vanlige fiskelarver, med ett øye på hver side av hodet. Før de slår seg til ro på havbunnen må det ene øyet vandre rundt hodet og slå seg ned på den siden som skal vende opp.
Det vil si: Normalt sett er det dette som skjer. Men slett ikke alltid. Kveiteoppdrettere har nemlig slitt med kveiter som vokser opp med ett øye på hver side av kroppen – som vanlige fisk. Trist for fisken, som kun får nærbilde av liggeunderlaget som stimulus på det ene øyet sitt mesteparten av tiden. Og enda tristere for oppdretterne, som ikke får solgt de «enøyde» kveitene sine.
Nøkkelen ligger i fôret
Sæle gjorde derfor kveitens øyemigrasjon til hovedtema for doktorgraden sin, et tema han allerede hadde vært innom i hovedfaget.
– Først så vi på generelle forhold under larvefasen hos kveite, forklarer Sæle. Han studerte om ulike typer fôr kunne påvirke om øyevandringen faktisk fant sted.
– Det viser seg at øyevandringen er næringsbetinget. Får ikke fisken rette næringsstoffer, blir det ene øyet rett og slett igjen på undersiden, forklarer Sæle. Fisken kan se ut som en normal kveite på alle andre måter, den kan til og med ha korrekt pigmentering på den ene siden og ingenting på den andre, slik voksne fisk har. Det er rett og slett bare øyet som henger igjen. Andre ganger kan øyet migrere til rett side, mens pigmenteringen blir feil. Også det ser ut til å være næringsavhengig, i følge Sæle, men de to prosessene har ikke nødvendigvis noen sammenheng.
Mange rare teorier
– Jeg vil heller si at de har samme årsak, men at det er to uavhengige prosesser, forklarer han.
I neste omgang ville Sæle se nærmere på hvorfor disse næringsstoffene påvirket denne metamorfosen hos kveitene.
– Det var mange rare teorier ute og gikk, men jeg fant ingen tilfredsstillende litteratur på akkurat det, forklarer han. Derfor laget han sin egen: Sæle har i to artikler tatt grundig for seg hva som faktisk skjer med fisken når øyet vandrer til den ene siden og fisken blir flat.
Vrir seg fra nesen og bakover
– Det er en forbeiningsprosess i bindevevet som er motoren for øyevandringen, forklarer han. Det hele starten helt ute i nesen på fisken, i et bruskstykke som kalles ethmoidplaten. Ut fra den, pluss det frontale beinet i kraniet, begynner veksten å gå sidelengs, noe som vrir hele kraniet til fisken rundt øyet, slik at begge øynene blir samlet på den ene siden av kraniet. Samtidig begynner vevet som ligger på den andre siden, det som blir nedsiden, å vokse raskere, noe som bidrar til å «dytte» øyet over.
– Vi kaller det en remodellering av nevrokraniet. Og det er altså spesielle prosesser som har med brusk- og beinvekst og forbeining som er drivkraften. Det betyr også at når det går galt, er det i en av disse prosessene det har skåret seg, forklarer Sæle.
Avhandlingen hans har alt vakt stor interesse hos kveiteoppdrettere, som har slitt lenge med mange problemer tidligere.
Lite støtte fra Forskningsrådet
– Det var nok lenge et problem at næringen og forskningsmiljøene sto langt fra hverandre, og det var mange problemer knyttet til produksjonen og anrikingen av artemia, sier Sæle. Artemia er krepslarver som er vanlig å bruke som levendefôrorganisme i fiskeoppdrett. De små krepslarvene må imidlertid anrikes med riktige næringsstoffer for å være næringsrike nok for fiskeyngelen. I tillegg har det vært problemer med å regulere bakteriefloraen i artemiaproduksjonen.
– Men i dag har man kommet svært langt, og på Island har de etablert en levedyktig kveitenæring, sier Sæle, som har vært i kontakt med norske oppdrettere også for å gi dem råd om fôrfunnene hans. Likevel er det et lite skår i gleden, forteller han:
– Forskningsrådet retter i dag all forskningsinnsatsen sin innen utviklingen av alternative arter i havbruk mot torsk. Når vi endelig er i ferd med å få en levedyktig fiskeproduksjon innen kveiteoppdretten, er det ingen penger å få fra NFR. Det er frustrerende for oss forskere, og det bekymrer næringen, sier Sæle.
