- Noe av poenget med denne jobben er å videreformidle og rekonstruere digitalt en slik kano i sin fulle prakt og gru, forteller sosialantropolog Edvard Hviding.
Det er lett å sammenlikne hodejegerkanoen med vikingskipene: De står på Bygdøy som ikoner for norsk historie. Denne krigskanoen står på ett nivå for historien til menneskene hvis forfedre drev med dette, og på et høyere plan for selve Salomonøyenes historie.
Digital tilbakeføring
Hviding har jobbet i stillehavsområdet i 23 år. Hans gode forhold til British Museum, og spesielt til lagersjefen på de etnografiske samlinger, har gitt ham en sjelden tilgang til gjemte skatter som har stått lagret i over 100 år.
- At forskere fra UiB engasjerer seg og setter opp et internasjonalt prosjekt, gjør det kanskje også lettere å få tilgang til British Museums samlinger, sier Hviding.
Han leder forskningsprosjektet ”Pacific Alternatives: Cultural Heritage and Political Innovation in Oceania”.
- Dette handler om digital repatriering, eller tilbakeføring av objekter. Et så stort og skjørt objekt kan ikke fysisk sendes tilbake, men når kanoen rekonstrueres virtuelt vil den likevel på en måte kunne tilbakeføres. En del av forskningen vår går ut på å undersøke hvordan lokalbefolkningen mottar disse objektene, sier Hviding.
Forskningsprosjektet skal gi en analytisk plattform for å forstå sosiale utviklingsprosesser i stillehavsregionen, der nasjonalstatene er svekket og blir utfordret av både lokale og globale aktører. Når sentralmakten i disse samfunnene bryter sammen, overtar for eksempel religiøse bevegelser eller tradisjonelle hierarkiske strukturer de funksjonene som ellers ville vært tillagt staten. Prosjektgruppen skal se på forskjellige aspekter ved kulturarv i forhold til nåtidige politiske prosesser, det vil si kulturelle drivkrefter i tider med politisk endring.
Hodejakt
Vella Lavella på de vestlige Salomonøyene er et av de siste stedene hvor misjonærene fikk innpass etter at britene tok over kolonimakten i 1893. Her levde hodejegertradisjonen lengst.
- Vi har mistanke om at de siste entusiastiske hodejegerne trodde at de skulle få kolonimaktens velsignelse til å gjøre et siste raid med denne kanoen rundt 1910, forteller Hviding.
- Hodejegerne prøvde å overtale en ung, hvit politimann til å bli med, men det ble stoppet og kanoen lagt til side. Siden ble den kjøpt opp av den private samleren Lord Lever og overtatt av British Museum i 1927.
Da Hviding kom til Salomonøyene i 1986 var han heldig å treffe noen virkelig gamle mennesker som hadde vært vitne til at suksessrike hodejegere kom tilbake fra raid. De kunne fortelle om ofringene ved alle de forskjellige alterene. Raidene handlet om å okkupere fiendenes mana og dermed ødelegge deres mulighet til et fullverdig samfunnsliv. Menneskenes spirituelle kraft, mana, var i følge den gamle religionen plassert i hodet. Mana er et sentralt begrep i hele stillehavsregionen, den finnes i omgivelsene og gjør at ting virker som de skal.
Sosial reproduksjon
Arne Cato Berg tok i vår sin doktorgrad på politiske forhold på Vella Lavella, øya hvor kanoen kommer fra. Han tiltrer i disse dager i en postdoktorstilling i ”Pacific Alternatives”- prosjektet. Han forteller at i tillegg til å ta med seg hjem hodeskaller, røvet man på denne tiden slaver i form av kvinner og barn. De fleste slavene ble faktisk adoptert og giftet inn i de forskjellige lokalsamfunnene.
- Det religiøse systemet i denne delen av Salomonøyene var grunnleggende utadrettet og avhengig av tilførsel. Hodejakten var egentlig en fertilitetskult, og antropologer bruker gjerne ordet ”sosial reproduksjon” om dette. Lokalt brukes det samme ordet for kjæledyr og slave, som grunnleggende sett betyr adopsjon. Slik ble en ubrytelig sosial relasjon etablert, og i neste generasjon ville slavene være inkorporert i slekten, forteller Berg og Hviding.
Hodejegerne brukte nokså ufine metoder. De pleide å ligge i bakhold for så å snike seg inn på sovende landsbyer ved daggry. Da ståløkser gjorde det lettere å bygge krigskanoer og moderne skytevåpen gjorde rent bord under raidene, eskalerte hodejakten. På denne tiden begynte høvdingene å anse hodejakten som motproduktiv og det endte med at raidene tok slutt. Ofrene fikk sine egne skytevåpen og begynte å ta igjen. Det skjedde noen katastrofale motraid rett inn i hjertet av de vestlige Salomonøyene rund 1880, og det var et stort sjokk for de tidligere overmektige hodejegerne.
I samarbeid med University College London skannes kanoen med en hastighet på 1 cm per sekund. I løpet av den tiden gjengis et område på 5x5 cm. Hver bit får sin egen farge og bitene settes sammen omtrent som et lappeteppe. Kameraet som sender laserstråler inn i skanneren må håndholdes på grunn av de buede linjene. Britiske studenter utfører skanningen som en del av sitt PhD-arbeid. (foto: Edvard Hviding)
Videre formidling
Forskerne opplever stor interesse på Salomonøyene for å se bilder og å høre historier om denne kanoen. Skanningen skal være ferdig i februar og Berg vil reise rundt på Salomonøyene og vise frem elementene. Senere i 2009 skal det ferdige resultatet presenteres i distriktshovedstaden med innbudte gjester, blant andre representanter for landsbyen hvor kanoen ble bygget.
- På denne måten vil 3D-presentasjonen få sin velsignelse til å formidles videre, forteller Hviding.
Det finnes et bemerkelsesverdig godt utbygd bredbåndsnett på Salomonøyene som gjør 3D-teknologi tilgjengelig for stadig flere skoleelever på landsbygden. Et nettsted er under oppbygning, og det skal møte begjæret etter kunnskap om egen historie. Planen er å opprette blogger og diskusjonsgrupper som kan sette i gang en dialog omkring dette spektakulære objektet. Hviding jobber også med en bok for British Museum om historien rundt denne kanoen.
