Den verste Vestlandsfloken er i ferd med å løsne, når tre høyskoler blir til én fra nyttår. Departementet freder de få som står igjen alene. Men kanskje bare foreløpig.
Roppen ikke proppen
Kunnskapsdepartementet (KD) har nylig vurdert Høgskolen i Voldas (HiVolda) prestasjoner det siste året. Mellom tellekantene for forskning og undervisning, er høyskolens plass i UH-landskapet en gjenganger.
— Jeg er ikke overrasket over at departementet mener det det gjør. Jeg er også helt enig i viktigheten av å diskutere vår plass i landskapet, sier HiVolda-rektor, Johann Roppen.
Han mener politisk ledelse underdriver det Volda gjør bra, og pålegger nye kvalitetskriterier underveis i evalueringene. «Internasjonal sampublisering» ble introdusert som ny tellekant i fjor høst. Dette har HiVolda som regional høyskole, lite av.
— Vi fikk beskjed om at vi var for dårlig. La oss i det miste få litt tid på oss til å ta hensyn til nye kriterier, før vi blir sablet ned.
Roppen vil ikke være med på å være «proppen» i systemet.
Lærermasteren største utfordring
Høgskolen i Volda har en rekke «utfordringer», heter det i den departementale språkbruken. Inn kommer Universitetet i Bergen, som fra og med 1. september har en formell samarbeidsavtale med Volda.
Den største utfordringen for de minste høyskolene i landet blir den nye, femårige masterutdanningen for lærere.
— Her er det folk som må finne hverandre, svarer Roppen. Foreløpig er avtalen en samling av de beste intensjoner.
— Vi ser for oss noen opplagte koblinger mellom UiBs lektorutdanning og vår lærerutdanning.
— På alle fagområdene vi tilbyr lærerutdanning ser vi potensial for samarbeid med tilsvarende miljøer på UiB.
HiVolda skal også ha med seg pedagogikkmiljøet på Psykologisk fakultet.
Ikke utenkelig med fusjon
Departementet forventer at HiVolda møter de nye kravene. Det inkluderer en vurdering underveis «… av institusjonens situasjon etter strukturendringen i uh-sektoren».
Hele samarbeidsavtalen mellom UiB og Volda har sitt utspring i fusjonsfloken på Vestlandet. Under et flokeløsningsmøte i Bergen sist høst, gav Dag Rune Olsen Volda en håndsrekning med ideen om et formalisert samarbeid. Ikke minst, gjaldt det hva Bergen kunne tilby for ny lærerutdanning.
Dette er en «forsiktig avtale», passer Roppen på å understreke. Avhengig av hvor vellykket samarbeidet blir i framtiden, er det på lengre sikt ikke umulig å tenke seg en mulig fusjon med UiB, mener Roppen.
UiB kan hjelpe med toerstillinger
Høyskolen klarer ikke å hente inn nok eksterne inntekter. Sektoren kan ikke regne med økning over grunnfinansieringen i årene fremover - heller det motsatte. Derfor er KD bekymret over HiVolda. Hvordan kan UiB hjelpe her?
UiB er en stor fisk i denne sammenhengen. Volda kan oppnå mye på samarbeid på enkeltprosjekter. UiB-deltakelsen og samarbeid vil gi søknadene mer tyngde, tror Roppen. Det er de små talls statistikk. Det skal ikke mange flere millioner til i BOA-oppdrag, før det synes på den årlige rapportering til KD.
Det samme gjelder også for publisering. Eieren ser en svak, positiv utvikling når det gjelder vitenskapelig produksjon. Høyskolen så at noen produktive professorer ville gå av med permisjon de neste årene, og skrudde ned ambisjonsnivået. I stedet gikk publiseringenstallene opp. Samarbeidsavtalen nevner spesifikt deling av toppstillinger. Volda har allerede ansatt tre UiB-ere i professor II-stillinger. Flere kan være aktuelle. Slik kan HiVolda få en andel av publiseringspoengene.
Ny campus - utenom statlig byggekø
HiVolda har store og dyre campusplaner. Den klart største delen av investeringene, er planene for et nytt hus for medieutdanningen. KD har lagt merke til planene. Campusutviklingen må «.. sees i lys av høyskolens plass i det nye institusjonslandskapet», skriver departementet i styringsdialogen.
— Dette har vi merket oss, nøyer Roppen seg med å si.
— Vi er en av de viktigste og største medieutdanningene i landet. Dette blir vårt flaggskip.
For å unngå ti år eller mer i statlig byggekø, har i stedet HiVolda igangsatt mediebygget som et «kurantprosjekt».
— Vi finansierer selv.
Dette gjør HiVolda gjennom å spare husleie i gamle, umoderne bygg og ved å invitere kommunen inn som leietaker. Bygget på mer enn 4000 kvadratmeter har en foreløpig ukjent kostnadsramme.
