Etter innmarsj i akademisk prosesjon akkompagnert av en spesialkomponert fanfare, talte rektor Sigmund Grønmo til de nye doktorene. Til stede var også dekaner ved alle fakulteter, samt stolte familier som hadde møtt fram for å hylle de nykreerte.
– Hvert eneste semester kreeres doctores som har en unik kunnskap. Dere har gjort en stor og viktig innsats for UiB og for samfunnet som helhet. Hold kontakten med fagmiljøene dere kommer fra. Vi håper dere for alltid vil se på UiB som deres Alma mater, sa rektor Sigmund Grønmo i sin tale.
Sigmund Grønmo pekte på at hele 42 prosent av de som har tatt doktorgrad ved UiB gjorde det i perioden 2005 til 2012. Og målet om 250 nye, årlige doktorgrader stemplet UiB er nådd.
– Denne framgangen hadde vi ikke hatt uten en langsiktig satsing på kvalitet over hele bredden av universitetets virksomhet, sa Sigmund Grønmo i talen.
Æresdoktorat
I dag møtte også æresdoktor Maarit Jänterä-Jareborg ved Uppsala universitet. Hun ble utnevnt æresdoktor ved UiB forrige semester, men kunne først møte i dag. Maarit Jänterä-Jareborg har særlig forsket på familierett, arverett og internasjonal privatrett. Hun fikk sitt æresdoktorat for sitt brede ekspertise, internasjonale erfaring og deltagelse i en rekke styringsgrupper.
I likhet med forrige doktorpromosjon var flertallet av dem som fikk diplom for sitt doktorgradsarbeid kvinner. I 2012-kullet er hele 53 prosent av de nyslåtte doktorene kvinner.
Bare en gang tidligere i UiBs historie, i 2008, har de kvinnelige doktorandene vært i flertall.
– At kvinnene er i flertall tror jeg vil bli en trend fremover, sa rektor Sigmund Grønmo tidligere til Aktuelt.
Rektor Sigmund Grønmo ledet den akademiske prosesjonen sammen med prorektor Berit Rokne. Bak følger universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken og visrektor Kuvvet Atakan. Alle foto: Hilde Kristin Strand
– Livet som forstyrrende element
– Her er vi altså. I snitt 5,1 år eldre og noen hundre sider mer meriterte enn da vi takket ja til doktorgradsstipendiat tidlig i 30-årene.
Det sa Kjetil Mangset Skjerve i sin tale på vegne av de nye doktorene. Han fortalte om prosessen, der man går fra å våkne om nattet og ergre seg over hva man skrev i avhandlingen, til å våkne om natten og ergre seg over hva man sa på disputasen.
– Noen av oss har også fått veldig høg panne underveis. Samtidig opplever vi at livet kommer inn som et forstyrrende element. Doktorgraden er en av en tett rekke definerende hendelser i en viktig periode i livet, sa Skjerve.
Sammenlignet med Harry Potter
Filosofen disputerte ved Det juridiske fakultet, og sammenlignet fakultetbyttet med de ulike husene som blir beskrevet i Harry Potter-bøkene.
– Vi som er nye doktorer utgjør et fellesskap. Men det er også en avgrunn mellom de ulike fakultetene. Det er fakultetene som gjør oss til hva vi er. Jeg, som filosof hos juristene, har en uviss hustilhørighet, sa Skjerve til humring fra salen.
Han fortalte også om ulike oppfatningen om hva som er korrekt oppførsel.
– På filosofi kan du være så sær du bare vil – det er alltid noen som er særere. Men på Det juridiske fakultet er konformitet verdsatt.
Skjerves konklusjon var at verden trolig henger mer sammen enn inndelingen i ulike hus og fakulteter skulle tilsi.
– Vi er ulike deler av et felles prosjekt. Og til UiB: Takk for at vi fikk sjansen.
Mona Helen Farstad (fremme) var en av åtte som avla doktorgrad ved Det humanistiske fakultet høsten 2012.