På midten av 1700-tallet var Ludvig Holberg opptatt av å fremme Det musikalske Societet i København sammen med komponisten og musikkritikeren Johann Adolph Scheibe. En gang i uken arrangerte de konserter for byens innbyggere.
– Holberg var opptatt av å spre musikken til folket. Dette passer med selve opplysningstidens ideal om å spre kunnskap til allmuen, sier Frode Thorsen, instituttleder ved Griegakademiet, Institutt for musikk.
Da Jens Boalth og Claus Fasting stiftet Musikselskabet Harmoniens Orkester i 1765, forløperen til Bergen filharmoniske orkester, var de sterkt inspirert av Det musikalske Societet.
Opplysende musikk
De fleste kjenner Holberg som dikter og skribent, men Holberg var også musiker selv. Han spilte blokkfløyte, fiolin, gambe og cello. I tillegg var han en ivrig musikkritiker som hadde sterke meninger om operaen i København.
– Holbergs forhold til musikk var ikke bare en privat syssel men en del av hans opplysningsprosjekt. Det var typisk for opplysningstiden å betvile vedtatte og populære sannheter slik som Holberg gjorde i sine diskusjoner av samtidens musikk, påpeker Thorsen.
Et dannelsesfag
Musikk var ikke vare en viktig vitenskap i seg selv under opplysningstiden. Den grep også inn i andre fagfelt som humaniora, psykologi og medisin. Blant annet ble musikkens helbredende eller destruktive innvirknings på mennesket diskutert.
– Musikk var i det hele tatt et dannelsesfag under opplysningstiden, sier Thorsen.
Tverrfaglig musikk
Når Griegakademiet og Det humanistiske fakultet arrangerer Holbergdagene fra i dag og ut i neste uke er det nettopp for å skape en tverrfaglig og allmenn interesse for Holberg og opplysningstiden. Det hele starter med en åpningskonsert i Domkirken i kveld.
– Konserten kretser om musikken til den tyske opplysningskomponisten Georg Philip Telemann. Han var faktisk en bekjent av Holbergs venn og første biograf, den tyske komponisten og teoretikeren Johann Adolph Sceibe, forteller Thorsen.
Se programmet for Holbergdagene her.
