– Veien hit var ikke planlagt, sier Sanja Bogojević, rettsforsker og førsteamanuensis ved Jurdiska Institutionen ved Lunds Universitet i Sverige.
Denne uken er Sanja Bogojević i Bergen for å delta på Holberguken.
Her skal hun motta Nils Klim-prisen, som hun har blitt tildelt for forskningen sin på EUs miljølovgivning og handelen med forurensende utslipp.
– Jeg har alltid visst hva jeg ønsket å gjøre. Og jeg har fått hjelp på veien. Jeg er veldig glad for å ha hatt lærere som har gitt meg ekstra litteratur. Som har bedt meg om å søke utenlandske universiteter, forteller hun.
Som student dro Sanja Bogojević til Kings College i London for å studere jus. Interessen for EUs lovgivning førte henne til Belgia, og senere til Oxford.
Valgte bort lønnet tilbud for å gå på Oxford
Det var ikke gitt at hun hadde råd til å ta doktorgraden ved det prestisjetunge, britiske universitetet. Skolepengene ved den britiske toppinstitusjonen er høye. Sanja Bogojevićs penger ville rekke i seks måneder.
– Jeg hadde tre andre PhD-tilbud fra andre institusjoner. Den ene var en lønnet stilling. Jeg dro til Oxford sammen med moren min, og utenfor Corpus Christi College så vi et tre som er svært vanlig i Serbia, hvor jeg opprinnelig kommer fra. «Jeg tror du skal være her», sa min mor. Dermed falt valget på Oxford, selv om jeg tok en stor risiko når jeg ikke hadde finansieringen klar.
Moren fikk rett. Sanja Bogojević søkte en rekke stipender, og fikk skrapet sammen pengene som trengtes for å fullføre doktorgraden.
Allmenningens tragedie
Her startet arbeidet med å forske på hvordan markedet for utslippshandel fungerer, og hvordan lover og reguleringer kontrollerer påvirker dette feltet. I 2013 ga hun ut boken «Emissions Trading Schemes: Markets, States and Law», hvor hun brukte diskursanalyse for å klargjøre konsekvensene av EUs lover innen kvotehandel.
Det handler om allmenningens tragedie. Om hvem som skal bestemme over naturverdier som alle vil ha en bit av, men som ingen vil ta ansvaret for. Og om hva som skjer når man lager et marked hvor retten til å forurense kan kjøpes og selges.
– EU har lenge hatt muligheten til å regulere det indre markedet. Hvordan klimafeltet skal reguleres, og hvordan lovstrukturer for dette feltet skal skapes, er ennå under diskusjon, sier Sanja Bogojević.
Felles interesse av et sunt klima
Skal lovene være internasjonale? Nasjonale? Når et fly tar av i Boston og lander i Amsterdam, i hvilket land har da forurensningen foregått? Hva med internasjonal skipsfart? Hvordan man skal lage lover som gjelder for suverene stater, er komplisert. Forskningen på feltet er ung.
Prisvinneren mener kjøp og salg av klimakvoter angår livene våre mer enn vi tror.
– Klimalovgivningen er relevant for alle. Vi ønsker alle ren luft og rent vann, og vi har en felles interesse av å fortsette med å hygge oss på jorden. Vil du være en del av endringen, må du vite hvordan ting henger sammen. Ellers blir det en kamp mot spøkelser.
