Holbergdagene i Bergen arrangeres årlig av Griegakademiet, Institutt for musikk, UiB, med støtte fra Historisk-filosofisk fakultet og i samspill med mange andre aktører og fagmiljøer. Fra 30. november til 5. desember kan man blant annet oppleve Bergen barokk, og konserter med Mozarts-, Ole Bulls-, Telemanns og Falchs musikk. I tillegg har man i år valgt å sette fokus på musikkritikk, et tema som ofte blir gjenstand for heftig debatt.
”Har musikkritikken utspilt sin rolle?” spør Ståle Wikshåland fra Dagbladet, medieviter Leif Ove Larsen og musikkviter Hans Weisethaunet fra UiB, Per Jon Odeen og Einar Engelstad fra BT, samt Hanne Farestvedt (BA), under seminaret mandag 1. desember.
Wikshåland, som har tjue års erfaring som anmelder av klassisk musikk i Dagbladet, vil reise grunnleggende spørsmål om musikkritikkens historie og kriterier, og ta opp en del problemer som knytter seg til oppfatningen av ulike musikalske sjangrer. Er kriteriene for pop- og rockkritikk annerledes enn kriteriene for anmeldelser av klassisk musikk? Hva er god musikkritikk? Er hensikten først og fremst å vurdere, opplyse eller underholde?
Lanseringsjournalistikk?
Hans Weisethaunet ved Institutt for musikk ved Griegakademiet, har lenge vært opptatt av disse spørsmålene, og for et par år siden deltok han i et nordisk forskningsprosjekt som så på rockekritikkens fremvekst i USA/England og de nordiske landene (med unntak av Finland). Han har også vært medforfatter i antologien Pop Music and the Press, som nylig ble utgitt i USA.
- Spørsmålene knyttet til musikkritikk er gjerne, i likhet med debatten om kulturjournalistikk generelt, om denne sjangeren er i ferd med å gå bort fra idealet om opplysning og kritisk refleksjon, og dreie mer mot ren lanseringsjournalistikk. Mange har også stilt spørsmålstegn ved rammene som kritikken i noen tilfeller må operere innenfor. En av hovedkonklusjonen i det nordiske prosjektet var at rockekritikken i all hovedsak forsøker å plassere et bein i det kommersielle, i nytelsen og det uansvarlige, og ett bein i kunsten, streben etter alvor, sann innsikt og ettertanke. Det er i alle fall opplagt at kritikerne har bidratt til å legitimere deler av rocken som kunstnerisk uttrykk. Kritikk er et felt i endring med ulike krefter i spill, og derfor blir det også interessant å høre hva anmelderne selv tenker i forhold til dette, sier Weisethaunet, som også har sett på hvordan rockekritikerne på 60-tallet var med på å bane vei for nye typer essay-journalistikk.
Sammen med Ståle Wikshåland , Leif Ove Larsen og Peter Larsen fra Institutt for medievitenskap og teaterviter Knut Ove Arntzen fra Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, har han laget et nytt studietilbud om kritikk ved Griegakademiet. Sentrale tema innenfor dette 15 studiepoengskurset som starter til våren, er kritikkens historie og institusjonalisering, analyse av kritikkens selvforståelse, kriterier og premisser og kritikkens ulike sjangre. Anmeldelser av tv, film, musikk og teater vil stå i hovedfokus.
Terningens ubehag
Førsteamanuensis Leif Ove Larsen ved Institutt for medievitenskap har kalt innlegget sitt under seminaret på mandag for ”Terningens ubehag”.
- Terningen er et godt redskap for å gjøre anmeldelsene så korte som de må være i en moderne dagsavis, samtidig som trilling av terning kan sees som en lett utvei for å slippe å redegjøre nærmere for sine vurderinger, sier Larsen, som sammen med kollega Karl Knapskog skrev en rapport om kulturjournalistikk på oppdrag for Norsk journalistlag (NJ) og SKUP i 2001.
Utgangspunktet var blant annet kartleggingen av kulturstoffet i de tolv mest sentrale avisene i Norge fra 1998-99, samt en sammenligning av kulturstoffet i Dagbladet og Aftenposten på 70- og 90-tallet som ble foretatt av Cecilie Lund året før. Hovedkonklusjonen her var at man hadde fått mer, men ”grunnere” kulturstoff, inkludert anmeldelser.
- Vi vil imidlertid ikke karakterisere utviklingen som en forfallshistorie, men en omdanning. Også på 60-tallet var mye av kulturstoffet i avisene preget av det vi i dag vil kalle ukritisk lanseringsjournalistikk. Men fordi man tjente en god sak, nemlig kunsten, var dette ansett som uproblematisk. Kritikken var grundigere og mer analytisk, men den var i hovedsak begrenset til litteratur og seriøs musikk forbeholdt mindre lesergrupper. I dag dekker media langt flere kulturelle fenomen, både fra såkalt ”høy”- og ”lav”-kultur. Likevel kan man si at hierarkiet mellom kunstartene på mange måter opprettholdes i pressen, både ved ulik bruk av terningkast og ved at anmelderne av for eksempel film og fjernsyn ikke har noen spesiell kompetanse på området, slik som de gjerne har innenfor litteratur og klassisk musikk, sier Larsen.
Han ser gjerne at denne kompetansen blir styrket.
- Bakgrunnen for studietilbudet og for så vidt seminaret, er å bidra til debatt og
økt refleksjonsnivå rundt kritikkens stilling rolle og muligheter, sier Larsen.
Seminaret holdes kl. 10.00 – 13.30 i Gunnar Sævigs sal. Alle interesserte er velkommen.