Fra 2009 til 2012 jobbet juristen og Harvard-professoren Sunstein i Det hvite hus, med ansvar for en rekke reformer innenfor tema fra klimaendringer til sikkerhet og borgerrettigheter.
Under holbergforelsningen tirsdag ble han hyllet av sin tidligere sjef:
– I Cass fant jeg en som så på grunnloven vår på samme måte som jeg, sa Obama, som også nevnte hans notoriske uryddige kontor.
Gode valg gjennom små dult
Faktisk var kontoret så uryddig at Obama spøkefullt sa at han advarte Sunsteins kone, tidligere FN-ambassadør Samantha Power, mot han.
– Men så tenkte jeg at hvem har tid til å være ryddig, når det er så mange ting som skjer oppi hodet ditt? sa Obama, og viste til alle prosjektene Sunstein til enhver tid har gående.
Han er den desidert mest siterte amerikanske rettsviteren, og har gitt ut 48 bøker, og hundrevis av artikler. Han har tilogmed skrevet to artikler om hvor irriterende det kan være at hotelldusjer ikke virker som de skal.
Sunstein interesserer seg ikke bare for juss, men også psykologi, økonomi og samfunnsvitenskap. En rød tråd i forskningen hans har vært hvordan man kan gjøre tilværelsen bedre for mennesker ved å legge til rette for at de tar gode valg, gjennom å gi dem små dult (nudges). Et eksempel er skolematordningen for fattige i USA: Før gikk mange som hadde rett på gratis skolemat glipp av godet fordi de ikke hadde søkt om det. Men under Obamas regjering ble ordningen gjort automatisk, slik at alle som hadde rett til det fikk maten gratis.
Kina konkurrerer med den demokratiske modellen
Sunstein er også opptatt av demokrati og statsrett, og utfordringene til både demokrati og sannhet var tema for tirsdagens holbergsymposium.
Samantha Power tegner et heller dystert bilde av demokratiets stilling i dag:
– Ifølge oversiktene til Freedom house har 71 land opplevd en netto nedgang i demokrati i 2017. Det er også en tillitskrise rundt USAs evne til å lede verden. At den kinesiske modellen virker er også en utfordring, sier Power.
Hun viser til at Kina investerer store summer i utlandet, og ikke bare i utviklingsland. Samtidig viser kinesiske myndigheter en sterk vilje til å eksportere den kinesiske samfunnsmodellen, som kombinerer økonomisk vekst med selvstendighet. Og dette gjelder ikke bare utviklingsland: I 2017 blokkerte Hellas EUs fordømmelse av kinesiske brudd på menneskerettighetene. Hellas har fått store kinesiske investeringer i blant annet havneinfrastruktur.
– Det er et marked for politiske ideer, og nå pågår det en kamp mellom to konkurrerende modeller. Nå har vi muligheten til å vise fram styrkene ved demokratiet, sier Power.
Jakten på en sammensatt folkevilje
Professor Lawrence Lessig ved Harvard University ser utfordringer for demokratiet ved at ideen om en folkevilje forsvinner: I en stadig mer oppdelt og nisjepreget offentlighet er det ikke lenger én vilje: Da Barack Obama ble valgt var både han og den republikanske motkandidaten enige om at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Nå nekter en del av det politiske landskapet for at det er sant, og i USA blir mediene stadig mer polariserte, og velgerne hører bare på de mediene de er enige med.
– Vi må anerkjenne at det ikke finnes én folkevilje, men at den må konstrueres, sier Lessig.
Hvilke metoder vi velger som akseptable for å komme fram til folkeviljen er avgjørende, mener han, og kanskje må vi finne nye modeller for demokratiet.
– Vi trenger et bedre “oss” dersom vår ide om demokrati skal overleve.
