Holbergprisen til Jürgen Habermas
Den internasjonale Holbergprisen for 2005 gikk til Jürgen Habermas – en koloss innen filosofi og samfunnsfag som alltid har vært opptatt av hvordan man kan gjøre verden mer menneskelig.
Årets prisvinner er den fremste representanten for Frankfurterskolens kritiske teori i andre generasjon, og er kanskje den mest leste sosiologen i Europa de siste årene. Jürgen Habermas’ arbeider spenner imidlertid over et bredt spekter av humanistiske og samfunnsvitenskaplige fag, blant annet filosofi, etikk, samfunnsteori og sosiologi, politisk teori, rett og rettsteori.
Under kunngjøringen i Studio A i Stein Rokkans hus, tirsdag 20. september fikk vi et innblikk i Habermas utgangspunkt - hvordan kan vi gjøre samfunnet mer menneskelig?
– Et samfunn er ikke bare avhengig av teknologisk utvikling, det er også avhengig av rekonstruksjon og kritikk av dets egne tradisjoner, understrekte Jürgen Habermas ”live” på storskjerm etter kunngjøringen.
Truet livsverden
I et videointervju fra Frankfurt pekte han på hva som har opptatt han, og særlig har problemstillinger knyttet til demokrati vært en rød tråd i hans arbeid. Han er kritisk til sin samtid, men er også optimistisk og har tro på utveksling og kommunikasjon. I følge han bygger samfunnet på de forbindelser som oppstår mellom mennesker når de forstår og tar stilling til hverandres påstander.
Habermas introduserte skillet mellom det han kaller ”livsverdenen” og systemet, hvor det første søker å betegne den forståelsesstruktur man alltid bærer med seg og som man ikke problematiserer. Mens livsverdenen kjennetegnes av gjensidig solidaritet og språklig formidlet forståelse, er mekanismene i systemet penger og forvaltningsmakt. Habermas mener så at systemet nå truer livsverdenen med sin økonomiske rasjonalitet og byråkratisering.
I følge professor Kaarlo Tuori fra Helsingfors universitet, som hadde fått i oppdrag å presentere prisvinneren under kunngjøringen, har Habermas ikke gitt et overbevisende svar på det avgjørende spørsmål om hvordan livsverdenen kan beskytte seg mot systemets imperialisme, hvordan trusselen om kolonisering av livsverdenen kan avverges.
– Habermas uttrykte tiltro til motstandskraften i livsverdenens strukturer, som kontinuerlig reproduseres gjennom kommunikativ handling. For å underbygge sin optimisme viste han blant annet til erfaring med de nye sosiale bevegelsene. Hvordan det potensiale som ligger implisitt i livsverdenens strukturer kan kanaliseres til en kraft som fungerer som en motvekt til Systemet, forble imidlertid et åpent spørsmål, sa Tuori.
Kanskje dette er spørsmål som Jürgen Habermas vil komme inn på i sitt foredrag i anledning utdelingen av Holbergprisen, den siste uken i november. Overrekkelsen finner sted i Håkonshallen 30. november og det vil også bli arrangert fagseminar ved universitetet i denne anledningen.
Klokere på spørsmål om menneskelig samhandling
– Juss, teologi, samfunnsvitenskap og humaniora handler alle i betydelig grad om samhandling mellom mennesker når det gjelder meningsdannelse og forståelse. Vi ønsker å bli klokere på spørsmål som angår menneskelig samhandling og selvforståelse, sa styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, Jan Fridthjof Bernt i sin tale, og viste da til at kunnskap om menneskers faktiske adferd blir lite meningsfull hvis den ikke også kan bygge på innsikt i menneskers egen fortolkning av den virkelighet de lever i.
– Ut fra et slikt perspektiv blir også fellestrekkene og samspillet mellom de ulike forståelsesformene som de enkelte kulturfagene forvalter, avgjørende viktig.
Bernt fortalte at Jürgen Habermas reagerte med stor glede da han overbrakte nyheten om pristildelingen. Han hadde også spurt om det var den samme prisen som Julia Kristeva fikk i fjor.
– Det er svært gledelig at Holbergprisen er godt kjent internasjonalt, understreker Bernt.