Rektorene ved samtlige av landets åtte universiteter, har samlet sendt et såkalt «position paper» til EUs øverste leder for forskning, Robert-Jan Smits.
Gjennom fem punkter peker universitetstoppene på hva de mener er viktig i EUs videre forskningssatsing.
- Europe will benefit if Excellent Science continues to be a cornerstone of Horizon 2020 and future framework programmes
- Europe will benefit from a better balance between basic research and innovation
- Europe will benefit from sufficient and sustainable funding levels of collaborative science
- Europe will benefit from a better integration of the social sciences and humanities disciplines in Societal Challenges
- Europe will benefit from more international collaboration with the best researchers in the world
Kvalitet og humaniora
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, trekker særlig fram to punkter som rektorene mener er viktig at Horisont 2020 og EU bringer videre i forskningssatsingen sin: Kvalitet i forskningen, særlig gjennom en fortsatt satsing på ERC-programmene, samt inkludering av samfunnsvitenskap og humaniora inn i den tematiske forskningen, slik som de store, globale samfunnsutfordringene.
— Det er gjort utredninger og analyser i bøtter og spann som viser at norsk forskning må vektlegge kvalitet i langt større grad, sier Olsen til Khrono.
Han viser til at ERC-programmene, der fremragende forskning er det eneste kriteriet, uavhengig og på tvers av
alle fagområder, er viktig.
— Enkelte land vurderer om de kan og bør trekke seg fra dette programmet, og det er noe vi sterkt vil advare mot, sier Olsen, og mener at det vil være en kortsiktig tenking av EU og kutte dette programmet.
— Hvorfor er det flere som vil trekke seg?
— Fordi svært få av søknadene deres får gjennomslag og at midlene i all hovedsak går til allerede sterke forskningsnasjoner som England og Tyskland. Vi mener at ERC-programmet har bidratt og bidrar, til å heve kvaliteten i norsk og europeisk forskning, sier Olsen.
Ikke bare teknologi
Han mener også at EU bør være forsiktig med å dreie finansiere mot forskning på et høyt såkalt TRL-nivå (Technology readiness levels).
— Dersom forskningsprosjekter er på et høyt TRL-nivå, eller «modent», så er det mindre risikofylt, ligger nærmere anvendelse og dermed til rette for at næringslivet for eksempel finansierer prosjektene selv, sier Olsen, som sammen med de andre norske rektorene mener at EU bør satse videre på ERC-programmet.
Det andre punktet Olsen trekker fram er et nesten dagsaktuelt tema i den norske debatten, som blant annet har blitt ført i Khrono mellom NHO-direktør Kristin Skogen Lund og UiB-rektor Olsen selv.
— At man ikke bare satser på teknologi alene, men også integrerer humaniora og samfunnsvitenskapen er viktig, for blant annet systemforståelsen sin del, sier Olsen og legger til:
— EU selv er også tydelig på at de ikke har fått til dette godt nok, så langt, og Robert-Jan Smits har vært klar på at her har de en jobb å gjøre i EU, sier Dag Rune Olsen.
Det er første gang at de åtte norske universitetsrektorene samlet sender inn sine råd til EU. Innspillene ble sendt i slutten av forrige uke, og ifølge Olsen ble de godt mottatt.
30 prosent til uh-sektoren
Innledningsvis i «paperet» som er sendt over vises det til at 30 prosent av pengene som kommer fra EUs rammeprogram Horisont 2020 går til universitets- og høgskolesektoren.
— Forskningen i Norge er avhengig av ekstern finansiering. I dag ligger den eksterne finansieringene av norske universiteter på omtrent 20 prosent, og den andelen er betydelig lavere enn andre sammenlignbare land i Europa, sier Olsen, som, i likhet med Storting og departement, mener at andelen må opp.
— Norge har Forskningsrådet, men der tar vi allerede ut omtrent det som er mulig å ta ut, så hvis ikke potten i Forskningsrådet økes betraktelig så er det ikke så mye mer å hente her for universitetene, sier Olsen, som også legger til at til tross for at norske universiteter har en god basisfinansiering, så er de nødt til å se seg om etter andre og eksterne finansieringskilder.
— Derfor er det viktig at Norge, som et lite land, blir enda flinkere til å påvirke EU, sier Olsen.
Høyere ambisjoner?
— 30 prosent av midlene som går til Norge fra Horisont2020 går til universitets- og høgskolesektoren. Hvor bør ambisjonsnivået ligge, hvis denne andelen skal økes?
— Ambisjonsnivået her har vi rett og slett ikke diskutert. Men de tre største universitetene i Oslo, Trondheim og Bergen har satt egne mål for sin vekst i ekstern finansiering, sier Olsen.
— Bør det ikke være en ambisjon å få like mye ut, som man betaler inn?
— Returraten til Norge fra EU er lav, men å få tilbake like mye som man går inn med, er en svært høy ambisjon, i hvertfall på kort sikt. Jeg tror nesten bare det er Storbritannia som får tilbake mer enn det de betaler inn til EUs forskningssamarbeid, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.
18 milliarder fra Norge til EU
Ifølge Aftenposten og Kunnskapsdepartementet betalte Norge i overkant av to milliarder kroner til programmet i 2015. Samme år hentet norske forskere og norsk næringsliv tilbake 121 millioner euro, altså om lag halvparten, en drøy milliard norske kroner.
Norge er ikke forpliktet gjennom EØS-avtalen til å delta i EUs forskningssamarbeid, men har frivillig sluttet seg til programmet. Totalt for perioden 2014-2020 skal Norge betale inn 18 milliarder kroner totalt, fortsatt ifølge samme artikkel i Aftenposten.
