UiBs suksessrate i Horisont 2020, EUs store forskningsprogram, er på 23,5 prosent. Det er best i klassen av norske universiteter og høgskoler. Totalt deltar Norge i 161 av de totalt 3765 prosjektene som har blitt innstilt til finansiering så langt, og Norges andel av horisont 2020-kaken er 1,87 prosent. Regjeringens mål er to prosent. I dag når Norge dette målet for kategorien <<samfunnsutfordringer>>, der norske aktører har blitt tildelt 2,6 prosent av støtten. Tallene er hentet fra regjeringens ferske Forskningsbarometeret 2015.
Men selv om UiB gjør det bra, og bedre enn både NTNU og UiO, gjør Sintef det bedre. Hva er det de gjør som de andre aktørene ikke gjør?
– Instituttene og universitetene må ha en klar politikk på hva man vil søke på, og på hvilke prosjekter man vil lede og hvilke man vil være partner i. For å lykkes i EU må man gjøre det man er eksellent på.
Det sier Marie Bysveen, forskingsdirektør i Sintef.
Sintef er best i klassen når det gjelder å hente ut penger fra EUs store rammeprogram Horisont 2020. Ifølge tall fra forskningsbarometeret har Stiftelsen Sintef fått inn 11,2 millioner euro – om lag 94 millioner kroner – fordelt på 16 prosjekter. Sintef Energi AS og Norsk Marinteknisk forskningsinstitutt AS er også en del av Sintef-paraplyen, og har fått tre prosjekter til en verdi av over fire millioner euro. UiB har ifølge oversikten også 16 prosjekter, men verdien er 10,5 millioner euro.
Forbedringsliste
Horisont 2020 (H2020) er delt inn i tre ulike kategorier: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringene. Søknadsfristene er løpende, med neste frist 28. mai. Hos UiB er det så langt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet som har hentet absolutt flest prosjekter. Verken Det psykologiske eller Det juridiske fakultetet har noen.
– UiB har sendt inn om lag 200 søknader, og alle fakulteter bortsett fra Det juridiske fakultetet har søkt så langt, sier Jan Petter Myklebust.
Han er underdirektør hos forskningsadministrativ avdeling.
UiBs suksessrate er altså forholdsvis god. Men i en sak som var drøftet i forskningsutvalget i begynnelsen av mai, var det en liste over hva som må gjøres for at man skal lykkes i enda større grad:
· Flere forskere engasjeres i søknadsprosessen
· Flere større prosjekter må forberedes
· Det administrative støtteapparatet må forsterkes
· Sterke insentiver må komme på plass og formidles til de aktuelle miljøene
· Krav om innovasjon og industriell deltakelse i konsortiene må imøtekommes bedre enn før
I tillegg blir det pekt på at fordelingen mellom fakultetene er svært ujevn, og at det bør sendes flere søknader der UiB er koordinator.
Nye prosjekt forrige uke
– Det handler om at våre beste folk må søke mer. Det er vanskelig å få til, for det er mye arbeid knyttet til denne type søknader, og ofte er de beste forskerne også de som er mest opptatt med prosjekter fra før, sier Myklebust.
Han sier at en del av utlysningene legger opp til tett samarbeid med industrien og passer best for tekniske universiteter, ikke for et breddeuniversitet for UiB. Samtidig kom det forrige uke melding om at UiB får tilslag i tre ITN-prosjekter, to ved MOF og ett ved mat.-nat. Dette er en del av Marie Curie-programmet, og står for Initial Training Networks – ph.d-samarbeid med industrien. Totalt 15 norske prosjekter kom gjennom nåløyet denne gang.
– Flere av våre forskere er med på ITN-søknader som søker to-tre ganger før de går inn, denne gangen lyktes for eksempel professor Meg Veruki på biomedisin med prosjektet: «switchBoard : In the eye of the observer: Visual processing at the heart of the retina» som koordineres i Tübingen. SwitchBoard får 33 millioner kroner fra H2020, der UiBs andel er 2,4 millioner kroner, sier Myklebust.
UiB-forskere deltok i 18 søknader på ITN i 2015, og mange av disse har fått meget sterke evalueringer, slik at de må anbefales å søke på nytt. To prosjekt ved HF fikk meget sterke evalueringer, ifølge Myklebust.
– Dette borger positivt for UiBs doktorgradsutdanning, sier Myklebust.
Langsiktig samarbeid
I Trondheim meiner Sintef at det beste er å ha langsiktige forskningsprosjekter.
– Vi tror det beste er å bruke mest mulig av tiden vår på eksellent forskning, sier Bysveen.
Hun sier at Sintef ser seg ut noen prosjektmuligheter, og jobber aktivt med dem.
– Vi jobber i tett samspill med industrien, og bidrar aktivt i å påvirke utlysningene som kommer fra Brussel.
For å lykkes må man satse, og det tar tid, sier Bysveen. Hun sier at langsiktige samarbeid med de aller beste - både industri, forskningsinstitutter og universiteter, er et viktig grunnlag for dette. Denne satsplanken bygger de nasjonalt, gjennom for eksempel forskningssentre som Senter for fremragende forskning (SFF) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Sintef sin forretning er oppdragsforskning, og EU-prosjekter skal derfor være en naturlig del av prosjektporteføljen. Bysveen sitter i EUs rådgivningsgruppe på energiområdet. Det synes hun gir henne en nyttig innsikt hun kan ta med hjem.
Men heller ikke Sintef lykkes hver gang de sender en søknad.
– Når vi får et avslag, setter vi oss ned med alvor i ansiktet og ser på hva vi må gjøre bedre, sier Bysveen.
– Hvilke systemer har dere for kvalitetssikring av søknader før dere sender dem ut av huset?
– Vi ønsker ikke å lage mer system enn vi må. Men vi anerkjenner alt det arbeidet som må skje før man kan begynne å skrive en søknad. Det handler om å bygge konsortier og om å skape tillit. Vi gir tid til dette, sier Bysveen, og legger til:
– Det er bare ett, kjedelig svar på hvorfor vi lykkes: Langsiktig, hardt arbeid.
Stort prosjekt til MOF
Ved UiB er det nå også fokus på langsiktighet, og på å se større satsninger i sammenheng med UiBs strategiske tema.
– Horisont 2020 ser ut til å prioritere større prosjekter. Men det er mye arbeid med å administrere slike søknader, særlig dersom de er tverrfaglige, sier Myklebust.
Det er også mye formelt som må på plass før en søknad blir godkjent i EU-systemet. En god del søknader fra både UiB og andre lukes ut fordi formelle ting som patentering, lisenser og samarbeid med industrien ikke er hundre prosent på plass før søknaden blir sendt.
UiBs største horisont 2020-prosjekt er Ultradian, koordinert av professor Eystein Husebye jr ved MOF. Prosjektet fikk i januar 55 millioner kroner i støtte, UiBs andel er 34 prosent. Etter at Forskningsbarometeret ble laget, har UiB fått to andre, store prosjekter. Professor Inge Jonassen og professor Kuvvet Atakan deltar i disse to, og samlet støtte er over 11 millioner kroner for UiB.
– Mange ved UiB fokuserer på ERC og ITN, de typiske «akademiske» prosjektene i H2020, sier Myklebust.
– Dette gjør også forskere ved andre universiteter, slik at konkurransen dermed blir svært stor i disse delene av programmet. UiBs strategi vil ventelig ta høyde for en bredere deltakelse i H2020, og virkemidlene for å få dette til utvikles nå som ledd i den nasjonale strategien for deltakelse i H2020.
Noen til Gjøvik snart?
På listen over de tjue norske aktørene som har mottatt mest støtte fra Horisont 2020, finner man ikke en eneste høgskole. Men det er kanskje bare et spørsmål om tid. Høgskolen i Gjøvik hentet ut mye eksterne midler fra EUs sjuende rammeprogram.
– Så langt har det ikke være mange utlysninger i Horisont 2020 som har vært aktuelle for oss. Men vi har sendt inn noen Horisont 2020-søknader, og noen er under planlegging, sier Nils Kalstad Svendsen.
Han er dekan ved Avdeling for informatikk og medieteknikk – den avdelingen ved høgskolen som har fått inn flest eksterne midler.
Svendsen sier det samme som Bysveen i Trondheim: Det handler om langsiktig arbeid.
– Strategien vår er å ha nettverk med gode partnere. Det får man gjennom å la de faglig ansatte få tid og rom til å utvikle fokusgrupper. Og så skal man også ha litt flaks for å nå opp, sier han.
Svendsen sier at det er noen ansatte ved høgskolen som har et særlig ansvar for EU-søknader.
– Har dere noen form for intern kvalitetskontroll før dere sender søknadene?
– Vi har ikke så mange prosjekter der vi er prosjektledere, og da er det ikke vi som er ansvarlig for å sende den endelige søknaden. Men når vi er det, blir det gjort litt ulike valg. Vi ser nok at i de tilfellene der vi har lagt inn en ekstra kvalitetssikring blir resultatet bedre, sier Svendsen.
