Hormonlaboratoriet var det eneste i sitt slag da det ble etablert for 50 år siden - i dag er det to i Norge. I tillegg til at de betjener hele landet med analyser, er de også i forskningsfronten når det gjelder hormonbehandling av brystkreft og molekylærbiologisk forskning på stereoidhormoner.
- Hei! Dette ser ut som en hastesak. Det er viktig å få slått fast om dette for eksempel er blindtarmbetennelse eller en graviditet utenfor livmoren. Du får ringe ned til gyn!
Det er travelt på Hormonlaboratoriet ved Haukeland universitetssykehus. Overlege og professor ved institutt for indremedisin, Ernst Lien, holder på med et foredrag til jubileumsforelesningen, samtidig som henvendelser om analyser tikker inn og medarbeidersamtaler om forestående nedkutting står på kalenderen.
I år vil Hormonlaboratoriet foreta nærmere 400.000 analyser, de fleste av dem for leger utenfor sykehuset. Foruten å kontrollere behandling, kan resultatene gi svar knyttet til for eksempel barnløshet, stoffskifteproblemer og sukkersyke. Det er tungt for lederen Lien å se at bemanningen de siste årene har måttet gå ned fra 28 til 18,5 årsverk.
- Mange av de som jobber her har vært her i tjue år og er blitt som en liten familie. Vi må få ordnet det slik at ingen må slutte helt, sier Lien, som selv har vært ved dette laboratoriet i fire år.
- Jeg var indremedisiner på sykehuset, men syntes etter hvert at det var mye vi ikke visste og som vi måtte få mer kunnskap om. For meg er det veldig viktig at forskningen skal kunne gi gevinster inn i klinikken.
Hormonfølsom brystkreft
Lien, som også er spesialist i klinisk farmakologi, forsker i dag på antiøstrogenet tamoxifen som nå er den vanligste behandlingen ved brystkreft. Sammen med blant annet sin kollega på laboratoriet, førsteamanuensis Gunnar Mellgren og professor Per Eystein Lønning, samarbeider han med en norsk-italiensk forskningsgruppe som ser på hva som skjer hvis en reduserer dosen av dette hormonpreparatet.
- Sammen med forskere i Milano har vi gjort en studie som viser at langt lavere doser ikke øker risikoen for nye svulster, samtidig som bivirkningene reduseres. Vi mener vi har belegg for at man kan gå ned fra tjue til ett mg uten at man mister effekten, men dette er selvfølgelig noe vi må studere videre, sier Lien som også samarbeider med forskere som arbeider med såkalte aromatasehemmere.
Østrogener har stor betydning for svulstutviklingen i kvinner med hormonfølsom brystkreft og aromatase er nøkkelenzymet for østrogenproduksjonen hos kvinner etter overgangsalderen.
- Hormonbehandling har bare effekt dersom kreftcellene har bindingssteder for østrogen. Mens antiøstrogenet tamoxifen binder seg til cellen på østrogenreseptoren, og dermed opptar plassen, vil aromatasehemmere hindre kroppen i å omdanne hormonet androgen til østrogen.
Hormonlaboratoriet har i dag 1,2 vitenskapelige stillinger, men håpet er selvfølgelig å øke forskningsaktiviteten.
- Mellgren og jeg veileder for til sammen seks stipendiater, og deres arbeid er svært viktig. Vi ser også at vår forskning vekker stor interesse ute, og i dag har vi over fem millioner kroner i ekstern finansiering blant annet fra Kreftforeningen, Forskningsrådet og Helse vest, sier Lien.
Attraktiv samrabeidspartner
Med bakgrunn i molekylærbiologi og klinisk medisin har Liens kollega, førsteamanuensis dr.med. Gunnar Mellgren, etablert sin egen forskningsgruppe ved Hormonlaboratoriet. Et sentralt tema for Mellgrens forskning er mekanismer for regulering av gener som er involvert i produksjon av steroidhormoner. Steroidhormoner er av livsviktig betydning for organismen og knyttet til en rekke sykdommer, som for eksempel binyrebarksykommer, infertilitet eller inflammasjon.
- Mellgren fokuserer på signalveier inne i cellen og hvordan reguleringen av hormonsyntese skjer på gennivå. Han har for eksempel kartlagt betydningen av flere såkalte koregulator proteiner som påvirker aktiviteten til en rekke intracellulære hormonreseptorer og uttrykket av ulike gener. Det er utrolig kjekt å se hvordan vi utfyller hverandre. Han har bakgrunn fra basalforskning og jeg fra klinisk medisin. Snart reiser vi til Milano for å diskutere videre fremdrift av tamoxifen-prosjektet sammen med de italienske forskerne, sier Lien.
Hormonlaboratoriet er også en attraktiv samarbeidspartner på grunn av sine avanserte målemetoder. Her jobbes det kontinuerlig med å gjøre analysene mer nøyaktige og her er spesielt massespektrometri et svært godt redskap.
- Drømmen er å kunne få gode svar kun ut i fra en blodprøve på hundre mikroliter. Vi måler gjerne syv-ni hormoner samtidig og resultatene skal også forståes riktig. Vi må derfor utvikle gode metoder og høy kompetanse for hele tiden å holde oss i forkant.