Høye ambisjoner for eVITA
Vitenskapen står midt oppi en digital revolusjon. Nå ligger det en forskerinitiert plan for satsing på e-vitenskap og venter på godkjenning fra Forskningsrådet.
– Nå er nesten all naturvitenskap basert på digitale data, enten de kommer fra en NMR-maskin på Haukeland, fra et massespektrometer, i form av bilder fra en satellitt eller på annen måte. Og forskerne får mange flere data enn tidligere. Vi trenger infrastruktur som kan håndtere ulike formater, og som gir forskere tilgang til data og instrumenter uten at de må reise dit hvor instrumentet befinner seg, forklarer professor Petter E. Bjørstad ved Institutt for informatikk.
Han er en av et tjuetalls forskere fra institusjoner over hele landet som står bak det planlagte programmet eVITA – eVITenskap og Anvendelser. Planen ble levert som et innspill til neste års forskningsmelding, og målet er at det skal bli et større program i Norges Forskningsråd.
Grid-løsninger viktig
Programmet skal være noe mer enn bare økt satsing på beregninger i forskningen.
– Mange forskere gjør beregninger som en del av sin forskning, men det ville vært fint om vi kunne få litt mer spesialisering. Nå jobber for eksempel mange fysikere med å lage grid-løsninger, fordi de vet at de vil trenge det til de nye eksperimentelle resultatene som kommer fra CERN i 2007. Men det ville vært bedre om man hadde hatt denne infrastrukturen liggende ferdig i bunnen, slik at alle slapp å utvikle den selv, og heller kunne konsentrere seg om vitenskapen, sier han.
Grid-løsninger er en viktig del av eVITA-programmet. Grid-løsninger skal gi brukere effektiv tilgang på data gjennom et tverr-disiplinært fundament av programvare bygd over internett. Det skal gi forskere mulighet til å utveksle ikke bare dokumenter og informasjon, men også arbeidskraft og regnekraft. Det utvikles for tiden grid-løsninger over hele verden.
Sammenligner med FUGE
– eVITA er kanskje mest sammenlignbart med FUGE-programmet: FUGE dekker både funksjonell genomforskning og utvikling av felles teknologiplattformer som forskerne kan benytte i sitt arbeid. På samme måte vil vi få på plass verktøy og hjelpemidler som kan brukes av flere forskere på forskjellige steder og innenfor ulike fagfelt, og som er kompatible med resten av forskningsverdenen. Her er det naturlig å ta utgangspunkt i de løsningene som finnes for eksempel ved universitetene, men dette er ikke noe hver enkelt institusjon kan greie alene. Det krever en nasjonal satsing, forteller Bjørstad.
Alternativ til eksperimenter
eVITA-planen legger også vekt på at e-vitenskap kan hjelpe oss til å oppnå ny innsikt på områder der tradisjonelle eksperimenter er for omfattende og kostbare, eller er kontroversielle, uetiske, farlige eller direkte ulovlige å gjennomføre.
– Klimaforskerne ved Bjerknes-senteret er for eksempel helt avhengige av beregninger og simuleringer. Man kan si at når det gjelder klima, gjør vi for så vidt et eksperiment, men vi vil jo gjerne se om vi liker resultatet før vi kommer dit, smiler Bjørstad.
Han mener en satsing på e-vitenskap vil være i tråd med UiBs strategiske satsingsområder. Samtidig er e-vitenskap helt nødvendig for at forskere innen de aller fleste områder skal kunne hente vitenskapelig innsikt ut av en stadig økende dataflom.
– Nye forskningsinstrumenter spyr jo ut gigabyte på gigabyte med data, men for å skaffe seg innsikt må man vite hvordan man skal analysere dem. Her vil grid-løsninger bli et viktig verktøy, mener han.
Vil starte fra 2005
Nå ligger programplanen til vurdering delvis hos NFR og delvis hos Utdannings- og forskningsdepartementet. Initiativtakerne håper at eVITA skal opprettes fra neste år, i første omgang gjennom en sammenslåing av noen allerede eksisterende NFR-programmer. eVITA skal ifølge planen bestå av tre hovedkomponenter: Et forskningsprogram med fokus på forskningskvalitet, et innovasjonsprogram med fokus på næringsutvikling og teknologioverføring, og et infrastrukturprogram for regneressurser og håndtering av store datamengder.