Høye forventninger til det lokale lønnsoppgjøret
Årets pott er på 9,5 millioner kroner og i år skal videreutdanning, omstillingsevne og fleksibilitet bli særlig vektlagt. For de vitenskapelige ansatte er undervisningsinnsats nå sidestilt med forskning.
Siden det ikke ble holdt lokale lønnsforhandlinger i fjor, er det mange som ønsker seg en del av årets pott som er satt til én prosent av virksomhetens lønnsmasse.
Det lokale oppgjøret skulle i utgangspunktet være ferdig 1. oktober, men er nå utsatt til slutten av året på grunn av bruddet i justeringsoppgjøret før sommeren. Statens lønnsutvalg skal behandle dette i midten av september og forhandlingene ved UiB vil, i følge personal- økonomidirektør Kjell Bernstrøm, neppe vil avsluttes før november. Fagforeningenes ulike datoer er oppgitt på deres hjemmesider, og vil bli fastlagt ut fra universitetets nye tidsplan som vil være klar i slutten av denne uken.
Må være åpen for nye utfordringer
Personal- økonomidirektøren peker på det reviderte dokumentet for lokal lønnspolitikk som partene ble enige om før sommeren. Her blir det slått fast at fleksibilitet og vilje til omstilling skal belønnes. I tillegg vil også utvikling av egen kompetanse virke positivt.
- Det er ingen dramatiske endringer i den lokale lønnspolitikken, men vi ønsker å understreke betydningen av at de ansatte viser vilje til omstilling og at de er åpne for nye utfordringer. Dette var også fagforeningene enige i, sier Bernstrøm, som også legger til at kriteriegrunnlaget for opprykk hos ledere er utvidet og presisert.
Det reviderte dokumentet skal opp til godkjenning i Universitetsstyret i september, men i og med at det bare er gjort enkelte justeringer fra det tidligere dokumentet fra 2001, er dette allerede tatt i bruk.
Undervisningsinnsats lønner seg
For ordinære undervisnings- og forskningsstillinger skal undervisning, forskning og formidling vektlegges. God innsats innen forskning og god innsats i undervisning sidestilles i det reviderte dokumentet for lokal lønnspolitikk.
- Ingen har noen gang vært i tvil om at undervisningsinnsats er viktig, men ønsket om å tydeliggjøre at god undervisning lønner seg henger sammen med innføringen av Kvalitetsreformen, sier leder i Forskerforbundet, Finn Gustavsen, som ikke tror at presiseringen av sidestillingen vil bety noen særlig endring i tildelingen av lønnstrinn i årets oppgjør.
Det er ikke bare undervisningsomfang, men også pedagogisk utvikling og oppbygging av nye emner og fagfelt som skal telle. Gustavsen medgir at undervisningskvaliteten ikke alltid er så lett å måle, men at man her nødvendigvis må støtte seg på uttalelser fra fakultetene.
Fakultetsledelsen er også trukket mer inn i det lokale lønnsoppgjøret ved at det er fakultetsdirektørene som skal lede de forberedende forhandlingene.
Én av åtte?
Mange har 2002-oppgjøret friskt i minne. Da ble 18 millioner delt ut til UiB-ansatte, og én av tre fikk mer å rutte med. Årets pott, som bare er halvparten så stor, er likevel den nest største som har vært. Personal- og økonomidirektøren forteller at man i år ønsker å gi et skikkelig løft på tre-fire lønnstrinn til de som virkelig fortjener det, heller enn å smøre tynt utover. Han anslår derfor at omlag én av åtte vil få lønnsopprykk etter årets oppgjør.