Høye forventninger til SFF
Statsråd Kristin Clemet og adm. direktør i Norges Forskningsråd, Christian Hambro deltok på den offisielle åpningen av de tre sentrene for fremragende forskning ved UiB mandag 6. januar. De delte ut gratulasjoner og formaninger – og SFF-navneskilt – som lett kan fjernes.
Forskning i verdensklasse, spydspisser, elite – den offisielle åpningen av SFF var smykket med vakre ord både fra universitetsledelsen, statsråd Clemet og direktør i Forskningsrådet Christian Hambro. Konkurransen om SFF-tittelen har vært hard, og vinnerne fra UiB, Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR), Centre for Medieval Studies (CMS) og Bjerknes Centre for Climate Research (BCCR) kan med rette være stolte over resultatet. Ti års basisfinanisering kan gi det nødvendige av tid og ressurser til å utvikle miljøene ytterlige - for det kreves av giverne. Da Hambro delte ut symbolet på SFF-tildelingen, et navneskilt til hvert av sentrene, påpekte han samtidig at festet av limbånd gjorde dem enkle å fjerne.
– Nå er det ikke slik at vi ønsker å avskilte dere, men husk på at dere skal evalueres om tre og et halvt år. Når vi ønsker å satse på eliten i norsk forskning ved å gi gode, stabile rammebetingelser, forventer vi også at dere gir mye tilbake. Vi ønsker vitenskap av topp internasjonal klasse, sa Hambro.
Sentrene forventes også å bidra til å styrke rekrutteringen til norsk forskning. For det første skal forskerutdanning være en viktig del av aktiviteten ved sentrene. For det andre vil sterke forskningsmiljøer i seg selv være en betydelig inspirasjon for yngre kandidater.
Kvalitetstiltak
– Vi følger dere med argusøyne, var Kristin Clemets klare melding til de tre senterlederne som satt på fremste rad i et stappfullt auditorium på Dragefjellet.
Videre påpekte statsråden at norsk forskning faktisk var i en unik situasjon ved at denne sektoren får økte midler over statsbudsjettet.
– Regjeringen legger også opp til en historisk satsing på vitenskapelig utstyr og en ny satsing på fremragende unge forskere. Styrkingen av Forskningsfondet med tre milliarder kroner sikrer også midler til fremtidige kvalitetstiltak, sa Clemet.
Hun understreket ønsket om at en SFF-status vil bidra til økt synliggjøring, nytenkning, glød og optimisme – samt stor formidlingsaktivitet.
Under den høytidlige åpningen presenterte senterlederne miljøene og forskningen på hvert felt. Fra salen fulgte kolleger og en håndfull pressefolk nøye med. For både petroleumsforskning, klimaforskning og forskning på kulturelle, politiske og religiøse strømninger fra Middelalderen har stor samfunnsinteresse.
Historiske utgangspunkt
Under senterpresentasjonene ble viktige spørsmål stilt – spørsmål som man gjennom godt forskningssamarbeid og nok med ressurser forhåpentligvis kan finne svar på. Hvordan kan vi utnytte oljereservoarene bedre slik at vi kan opprettholde dagens produksjon? Hvor store konsekvenser har de økte CO2-utslippene, hvilke tilpasningsstrategier bør vi ha og hvilke politiske tiltak må settes i verk? Hvordan kan innsikt i vår europeiske fortid øke forståelsen for dagens endringer knyttet til migrasjon, kulturell integrasjon og identitet?
Felles for de tre sentrene for fremragende forskning er at de på hvert sitt felt forsøker å kartlegge fremtidige prosesser gjennom en grunnleggende forståelse av fortiden.
Senterlederne Arne Skauge, Sverre Bagge og Eystein Jansen pekte på at SFF-statusen allerede har hatt positive virkninger. De fremhevet spesielt den økte interessen fra studenter og unge forskere.
– Da vi lyste ut stillinger ved Bjerknessenteret nylig, mottok vi over 200 søknader fra svært gode kandidater over hele verden, fortalte klimaforsker Eystein Jansen.