Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Trass i at det i lengre tid har vært en høy andel av innbyggere med innvandrerbakgrunn i Norge, er disse menneskene fremdeles utenfra i den lokale stedsmyten. Det mener geografistipendiat Knut Hidle, UiB, som har gjort en studie av migranter i Kristiansand.
Hidle presenterte deler av doktorgradsprosjektet, som leveres i april, på Institutt for geografis symposium fredag 12.mars. På symposiet deltok også blant annet Terje Tvedt med et innlegg om vann og samfunnsutvikling. - Jeg har sett på hvordan migranter og nytilflyttere forholder seg til det offentlige rommet i Kristiansand. For å ta Markensgata som et eksempel, så ferdes svært mange mennesker i Kristiansand i denne gata. Gata er en viktig del av den sosiale identiteten som kristiansander, og et viktig symbol på hva byen er, eller det vi kan kalle stedsmyten, sier Knut Hidle. Gaten som prototype på Kristiansand erfares raskt etter ankomst byen, og denne lærdommen sitter. - Det offentlige rommet i Kristiansand oppfattes som mye mindre differensiert enn i Oslo, og hovedstaden blir for mange en ventil for å gjøre ting som bryter med lokal praksis. Om vi ser sted som kontainer, sees Oslo som å inneha mange kontainere som en enten er innenfor eller utenfor. Kristiansand blir slik gjerne sett som én kontainer. Innenfor denne kontaineren opplever foreløpig mange tilflyttere det som vanskelig å leve ut andre etniske tilhørigheter enn norsk, og de lokale sosiale praksisene, sier Hidle. Geografen er opptatt av stedsmyter og mener alle steder har sin myte.
Knut Hidle har studert migranters forhold til stedet de kommer til og har hentet sitt empiriske materiale fra Kristiansand, der ni prosent av innbyggerne har opprinnelse fra andre land enn Norge. Geografen har intervjuet om lag førti innvandrere i byen, analysert aviser og reklame, og bedt 200 skoleelever skrive skolestil om sin opplevelse av stedet de bor.
Spesielt har han studert byens offentlige rom, hvor gågaten Markensgata er en spesielt viktig gate som en sosial møteplass, et sted for handel, restaurantliv, sommer og sol, men også kriminalitet i seine nattetimer.
- I mange sammenhenger fungerer gaten som en prototype på hva byen er, sier Hidle.
Er ”etnisk” i Oslo
Men i den lokale stedsmyten er Markensgata definert gjennom sosiale praksiser som også ekskluderer.
- Informantene mine forteller at de vanskelig kan dyrke annen kulturell tilhørighet enn norsk i byens offentlige rom. For mange er ikke dette noe problem, mens andre igjen har funnet egne løsninger. Et eksempel er et indisk ektepar som gjerne vil gå ut på indisk restaurant å ta med seg hele familien. I Kristiansand har de få valgmuligheter og det de velger å gjøre er å reise til Oslo for å dyrke det indiske der, for så å returnere til Kristiansand og være norske der.
- En global gate
Han mener likevel at Markensgata på mange måter en global gate, en type gate du kan finne mange steder i verden, med uteliv og restaurantliv. Samtidig er forståelsen av denne gata relativt stabil i den lokale stedsmyten.
- Det globale uttrykket er foreløpig ikke så sterk del av stedsmyten, selv om den er ikke statisk. Til tross for at det i mange år nå for eksempel har vært en relativt høy andel av befolkningen som har bakgrunn fra andre land enn Norge, så er disse fremdeles utenfra i den lokale stedsmyten, påpeker Knut Hidle.
Den umoderne moderne stedsmyten
- I Bergen vil Fløyen, Torgallmenningen, Fisketorget, patriotismen, Brann være sentrale i en slik myte. Denne myten blir opprettholdt i den offentlige samtalen, i aviser, blader, massemedia osv. Som en kognitiv struktuer er den trolig i mindre forandring enn man kunne vente i vår omskiftelige tid.
- Jeg betviler en del modernitetsteori som hevder at sted mister betydning. Stedsmyten er på mange måter et umoderne trekk ved moderniteten. Myten anvendes ofte som et råmateriale når en romlig sosial identitet aktiviseres, og er ofte et viktig utgangspunkt for diskusjoner om byen, sier stipendiaten.
Om det er noe nytt i utviklingen, er det kanskje at det ikke lenger er så problematisk å leve på siden av stedsmyten, også i mindre byer.
Hidle har brukt geografiske, sosiologiske og sosialantropologiske teorier i doktorgradsarbeidet sitt.
- Det virker som om mange velger mindre byer, som Kristiansand, for dermed lettere å ”bli norske”, samtidig kan de, om de ønsker det, plassere identiteten sin et annet sted, eller flere steder. Man kan ha flere romlige identiteter, avslutter Hidle.