– Meldingen bidrar på en god måte til å gjøre synlig verdien av humanistiske fag og setter humaniora på det politiske sakskartet som bare en melding til Stortinget kan gjøre, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen til På Høyden.
Han mener forslaget om en 4-årig bacehlor innen noen språkfag er særlig interessant for UiB.
– Sammen med de mest sentrale humanistiske miljøene mener jeg UiB skal ta ansvar for å sikre den humanistiske kompetanse som samfunnet vårt har behov for. Jeg ser for meg et tydeligere innslag av humaniora i tverrfaglige og tematiske forskningsprogrammer. Vi skal arbeide ytterligere for å vise arbeidslivsrelevansen av fagene, noe studentene også etterspør, sier Dag Rune Olsen.
– Men jeg skulle også ønske at meldingen hadde utfordret arbeidslivet på bli mer nysgjerrig på hvilken kompetanse som humanistiske disipliner representerer.
Humaniora og finansiering
– «Denne meldingen inneholder ingen nye, kostbare tiltak som gjør at dere kan se fram mot nye millioner. Målet er å koble humanioramiljøene tettere på prosjektene og pengestrømmen», sa Røe Isaksen under presentasjonen. Var det ventet at det ikke lå lovnad om penger mellom linjene i meldingen?
– Stortingsmeldinger inneholder ikke budsjettforslag og tildelinger. Det kommer i når regjeringen skal utforme sitt budsjettforslag til Stortinget. Signalene er imidlertid tydelig: Forskningsrådets virkemidler har i for liten grad lyktes grad med å finansiere humanistisk forskning av solid internasjonal kvalitet i bredden av fag og disipliner, ei heller lyktes med å inkludere humaniora i de store tematiske programmene. Det har vist seg vanskelig også i Horisont 2020. Her må en se på om virkemidlene bør endres, gjerne i samråd og etter involvering med fagmiljøene. Meldingen peker også på at dagens finansieringsmodell ikke nødvendigvis er tilstrekkelig tilpasset til små fag.
– Hvilke grep kan en gjøre ved UiB for å «koble humanioramiljøene tettere på prosjektene og pengestrømmen»?
– Når ministeren snakket om å «koble humanioramiljøene tettere på prosjektene og pengestrømmen» så oppfattet jeg dette som en kommentar til at virkemidlene i forskningsrådet ikke nødvendigvis treffer de humanistiske miljøene eller er egnet til å inkludere de i de større forskningsprogrammene. For UiB sin del mener jeg dette betyr at vi skal arbeide for mer humaniora i sammensatte og komplekse forskningsprosjekter – slik som de store globale samfunnsutfordringene, og at det åpner for større deltakelse fra våre humanistiske miljøer i eksternt finansierte prosjekter.
Hagen: Vi må prøve å samordne oss bedre
– Min reaksjon er grunnleggende positiv, sier Margareth Hagen, dekan ved HF. — Vi har ikke lest meldingen enda, men Statsråden tegner et bilde av humanistisk forsking som vi kjenner godt igjen, med alle kvalitetene og utfordringene som finnes. Han skisserer et bredt virkemiddelapparat, og det er tydelig at det blir mye å arbeide med fremover, for både forskingsrådet, rektor og dekan på HF.
—Det er veldig gledelig at det gis instruks til Forskningsrådet om at de må inkorporere den humanistiske forskningen i programmene sine i større grad enn det som er gjort før. Man trekker også fram dette med skole, og at humaniora som kunnskapsleverandør er grunnleggende for skolen i Norge, og at vi må ta universitetsfagene inn i skolen.
— Man kommer med en oppfordring til å ta større nasjonalt ansvar for språkfagene og bredden i humaniora. Vi må prøve å samordne oss bedre, og bruke utviklingsavtalen. UiB er interessert i å se på den løsningen, uten at jeg kan si sikkert hva rektor tenker. Man kan få på plass bilaterale avtaler med andre institusjoner for å sikre kvalitet og bredde i de humanistiske fagene.
— Han presenterer et bilde av situasjonen som er gjenkjennelig, det er godt å merke at man er sett, og forstått. Så jeg er veldig fornøyd.
— Synest du det kom for få konkrete tiltak?
— Det var ikke store pengepakker som kom, men ganske mange konkrete forslag, mener jeg. For eksempel at man vurderer fireårige bachelorer for de fjerne fremmedspråk-fagene, det er en veldig god ting. Han nevnte også at man skulle greie ut muligheten for bedre finansiering av de små, utsatte fagene. Alle ville ha ønsket at man kom med noen milliarder eller millioner, men jeg vet ikke om jeg hadde forventet det, sier Hagen.
Her er hovedpunktene i meldingen:
Forskning
– Hva skal til for å mobilisere flere humanister, spurte statsråden. Humaniora skal i mindre grad oppfattes som hjelpedisiplin for andre vitenskapelige disipliner. Statsråden forventer at Norges forskningsråd følger opp signalene i meldingen i sine programplaner. — Vi vil tydeligeregjøre humaniora som selvstendig kunnskapsleverandør, sa han.
Regjeringen vil jobbe for at EUs neste rammeprogram gir humaniora større plass.
Småfagene
De små og utsatte fagene med få studenter og lite fagmiljø bør søke sammen på tvers av institusjonsgrensene. Institusjonene må bli enige seg imellom om arbeidsdelingen for småfagene, mante statsråden. Statsråden vil også jobbe for arbeidsdeling innen de nordiske landene. Norge har for tiden ledervervet i Nordisk råd.
Møter på politisk nivå
Statsråden tar initiativ til felles rådslagninger med rektorene på universitetene om utviklingen og tiltakene for humaniora.
Fremmedspråk
- Noen mener det er krise for fremmedspråkene, vi er ikke enige, sa statsråden. Statsråden varsler flere, små tiltak for å styrke småfagene. Meldingen åpner for fireårige bachelorgrader - for eksempel i japansk - for å høyne ferdighetsnivået.
Arbeidsmarkedet
Humanistiske kandidater er lavere lønnet enn andre kandidater. Veldig mange jobber i offentlig sektor. Et stadig mer globalisert næringsliv bør kjenne sin besøkelsestid, og ansette flere humanister. Meldingen ber om at institusjonene lager flere praksisprogrammer som del av undervisningen.
Skolen
Statsråden forventer at miljøene prioriterer samarbeid med skolen og med lærerutdanningene for å få en mer strategisk rolle i utviklingen av skolen.
Stortingsmelding om humaniora
Det knyttet seg spenning blant forskere og studenter om hovedbudskapet og retning for stortingsmeldingen. Særlig var man spent på om meldingen vil inneholde noen konkrete forslag og tiltak.
Institutt for fremmedspråk forteller om halverte driftinntekter og bachelorstudier på kanten av det forsvarlige.
Symposium
Ragnhild Hennum, prorektor ved Universitetet i Oslo, har ledet utvalget.
Neste punkt på programmet i direktesendingen fra Oslo, er et symposium med tema «Conflict, Migration and Integration». Her skal blant andre UiB-forsker Eivind Heldaas Seland, førsteamanuensis i globalhistorie ved Universitetet i Bergen, holde foredrag. Symposiet varer fram til 17.00.
