Humaniora krymper

Landets humanistiske fakulteter sliter.  Ved NTNU er det foreslått å legge ned flere humanistiske fag og emner. Universitetene i Stavanger og Tromsø har kuttet ut tysk og fransk. De humanistiske fakultetene i Bergen og i Oslo erstatter ikke pensjonerte professorer og fagområder utarmes, skriver Morgenbladet.

Stillinger forsvinner
I Bergen har antallet vitenskapelige stillinger ved HF gått ned fra 272 i 2005 til 253 i 2010. Dekan Gjert Kristoffersen sier at Det humanistiske fakultet planlegger å redusere ytterligere syv stillinger innen 2015.

HF i Bergen var i økonomisk krise i 2008 og innførte stillingsstopp. Ifølge Kristoffersen ser fremtiden likevel litt lysere ut.

– I utgangspunktet er vi i samme situasjon som Oslo, og vi ser for oss en viss reduksjon i antallet vitenskapelige stillinger i årene som kommer. Men vi har overvunnet de økonomiske problemene, sier Kristoffersen til Morgenbladet.

Kutter ikke fag
Til tross for reduserte stillinger i årene fremover, kommer man ikke til å kutte humaniorafag ved UiB.

– I praksis er hele vårt handlingsrom knyttet til at folk går av med pensjon. Vår erfaring er at å legge ned studietilbud ikke hjelper fordi lønnskostnadene likevel løper, sier han.

Færre studenter
Hovedutfordringen ved HF i Bergen er at fakultetet har fått færre studenter. Mellom 2006 og 2009 sank produksjonen av studiepoeng med 25 prosent. I tillegg var kvalitetsreformens overgang fra fireårig cand.mag.-grad til treårig bachelor  en negativ faktor.

– Dette skaper problemer i den delen av finansieringen som er resultatbasert. Og derfor må vi gradvis redusere lønnskostnadene, sier Kristoffersen.

Mindre bredde
Kristoffersen sier det ikke foreligger noen planer om å legge ned fag, men at reduksjonen i stillinger fremover fører til at emnetilbudet i hvert fag vil gå litt ned. Bredden i undervisningstilbudet blir dermed svekket.

Lav prosjektfinansiering
Dagens finansieringsmodell for høyere utdannelse gir også HF-fagene ved UiB utfordringer.

– Forskningen blir mer og mer avhengig av ekstern finansiering, og innen humaniora mangler vi de fostre forskningsprogrammene. Hos oss utgjør inntekter fra ekstern prosjektfinansiering 15 prosent av den totale økonomiske rammen, og det er mye lavere enn på andre fakulteter, sier Gjert Kristofersen til Morgenbladet.