– Vi har hatt en nær døden-opplevelse. Den opprinnelige planen ville rammet urimelig hardt, sier en instituttleder på et språkinstitutt til Universitetsavisen i København.
Nær-døden på språkinstitutt
Jørn Boisens, instituttleder på Engelsk, Germansk og Romansk ved Københavns universitet (KU) må belage seg på å nedlegge mellom 20 og 25 studieplasser på instituttet.
Eierens opprinnelige plan, ville medført at språkinstituttets germanskavdeling skulle gå fra å ha 66 nye studieplasser på bachelornivå, til kun 15.
I Danmark, som i Norge?
Det er for tiden mye uro også på norske humanistiske fakulteter – med frykt for regjeringens bestillinger om mer arbeidsdeling og fremtiden for små fag.
Det er i all hovedsak på de humanistiske fakultetene det skal kuttes i antallet studieplasser i Danmark. Opp mot en av tre studieplasser vil forsvinne på KU.
Ifølge KU-dekanen Ulf Hedetoft inneholdt den første planen fra departementet skroting av 1100 studieplasser innen humaniora. Etter massive protester fra universitetene, skal nå 150 plasser nedlegges på KU.
Kuttplanene er fortsatt helt ute av alle proporsjoner i forhold til å gire kandidatproduksjonen til arbeidsmarkedets behov, mener dekanen.
Skal ikke lenger utdanne til ledighet
Departementet har brukt ledighetstall fra ti år tilbake, for å forutsi behovet for humanister i fremtiden.
Instituttlederen for språkfagene reagerer på denne bruken av statistikk.
Språkutdanningene har ligget på en gjennomsnittlig ledighet blant kandidatene på 3,7 prosent de seneste årene. Da er det urimelig å kutte enkelte porteføljer med 60 til 70 prosent, hevder instituttlederen overfor Københavns Universitetets uavhengige avis.
Opprør på grunnplanet
Forskere er ikke beroliget over at kuttambisjonene er redusert. De frykter for humanioras eksistens:
– Vi stiller spørsmålet om Danmark fortsatt skal være en europeisk stormakt på humanioras område, med en kompetanse bygget opp over 200 år, skriver 92 forskere i et leserbrev.
Massive kutt fram mot 2018
Planen er resultatet av en helhetlig analyse av hele fag- og studieporteføljen ved alle danske institusjoner for høyere utdanning, og en del av <<utviklingskontrakten>> den enkelte institusjon undertegner med eieren.
Det skal ikke utdannes til ledighet, og alle framtidige dimensjoneringer på danske universiteter skal bestemmes av ledighetstall for kandidater på de ulike fagområdene.
Universitetene alene må belage seg på å nedlegge mer enn 2300 plaser. Verst går det utover estetiske fag, språkfag og medier og kommunikasjon – populære fagtilbud hvor det ikke nødvendigvis er mange ledige arbeidsplasser som venter kandidatene.
Den opprinnelige planen omfattet langt dypere kuttplaner, og med kortere frist. Siden ble kuttplanene nedjustert. I forrige uke kom det i stand et kompromiss mellom regjeringen og noen av de største universitetene. Antallet studieplasser som skal kuttes står fast, men institusjonene skal få større selvstendighet i å vurdere hva som legges ned. Nedleggelsene utsettes til perioden 2018 til 2020.
Totalt må institusjonene kvitte seg med 2400 mastergradsplasser, og 3500 på bachelor. Bachelorplassene skal avvikles fram mot 2018.
– Vi har funnet fram til en felles forståelse, og det er jeg glad for, uttalte utdanningsminister Sofie Carsten Nielsen i den sosialdemokratisk ledede danske regjeringen.
