Spørsmålet har skapt store diskusjoner i det norske humanioramiljøet etter at litteraturprofessor Toril Moi ved Duke University i vår kritiserte næringslivsspråket i Norges forskningsråd (NFR).
I NFRs strategi står det at ”Det er nettopp ved å integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet kan få nytte av den humanistiske forskningen”.
Moi på sin side fremholder at ”Uten humaniora vil samfunnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesløst, byråkratisk teknokrati der ingen lenger spør om enkeltmenneskets erfaringer, eller bekymrer seg om verdier og mening.”
Les også leserinnlegget: HF og strategisk tenkning
Dekan Gjert Kristoffersen skriver nå på HFs strategi, som skal legges frem for fakultetsstyret 1. november.
– Jeg mener at vi må ta vare på begge perspektivene. Humanioraforskningen har en verdi i seg selv. Et sivilisert samfunn greier seg ikke uten humaniora. Men det er også viktig å tenke tverrfaglighet for å gjøre tverrfaglig forskning bedre, sier Kristoffersen.
Humanioraperspektiv
HF er det eneste fakultetet som ikke har vedtatt en strategi for de fire neste årene, snart ett år inn i virkeperioden. Årsaken er at andre store saker, som bemanningsplan og krise i fakultetsøkonomien, skal ha krevd all oppmerksomhet.
For fakultetet er det viktig å forankre i fagmiljøene en definisjon på hva den humanistiske forskningen ved UiB skal være fremover.
Gjert Kristoffersen mener at andre fagområder ved universitetet har større sjanse for å lykkes dersom de legger inn et humanioraperspektiv på forskningen sin.
– Det er ikke alltid at en innenfor anvendt forskning tenker gjennom hvilke konsekvenser og implikasjoner den har for samfunnet. Samfunnet er ikke tjent med en utvikling der satsing på teknologi og innovasjon ikke settes inn i en større sammenhenger, mener Kristoffersen.
Unngår næringslivsspråk
Leder Johan Myking ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske (LLE) studier mener at det er perspektivløst å ikke innlemme humanistisk kunnskap i samfunnet.
– Jeg er varm tilhenger av pose og sekk. Likevel er det ikke mulig å være tverrfaglig uten å ha forankring i eget fag. Det er i det hele tatt for lite humanistisk forskning på grunn av dårlig finansiering, sier han.
Leder Christhard Hoffmann ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) mener spørsmålet om anvendelighet og tverrfaglighet er helt avhengig av problemstillingen som det skal forskes på. Samtidig advarer han mot å bruke ordet ”anvendelighet” i betydning økonomisk verdiskapning som kvalitetskriteriet i humanistisk forskning.
– Jeg er her stort sett ening i Toril Mois kritikk. Likevel har også deler av humanistisk forskning noe å bidra med til det som kalles ”sosial og teknologisk innovasjon”. Satsningsområdet på ”Region og regionalisering” er ett eksempel og det finnes et større utviklingspotensial på området, sier Hoffmann.
Johan Myking tror at det er den mangelfulle finansieringen av humanioraforskningen som motiverer humanister til å bruke næringspolitiske termer om innovasjon.
– De færreste humanister er imot kulturfaglig innsikt i næringslivet, men det er ikke heldig når de faglige argumentene ikke er gode nok til å få midler til forskning, sier Myking.
Egenverdi
I tillegg til å snakke varmt om anvendelighet forsvarer dekan Gjert Kristoffersen humanioras egenverdi.
– Humaniora har verdi i seg selv. Man må huske på at humaniora ikke bare formidles gjennom vitenskapelige fagtidsskrifter. Mange profilerte samfunnsdebattanter har bakgrunn fra humaniora, påpeker Gjert Kristoffersen.
