Om ikke kongen kommer, så kommer kanskje noen fra Rektors kontor, pluss representanter fra HF-dekanatet. Fredrik Kolstad Rongved, som er leder av Humanistisk studentutvalg, står bak invitasjonen. En egen humanioramelding på nasjonalt, politisk nivå, kommer ikke hver dag.
Strømmingen fra Oslo med statsråd Torbjørn Rød Isaksen og utvalgets leder, Ragnhild Hennum, starter 13.00 i dag, onsdag.
– Blir det bifall eller buing, tror du?
– Jeg er i alle fall optimist, sier Kolstad Rongved.
Håper på mer praksis
Departementet forventer mer eksellens, mer samfunns- og arbeidslivsrelevans fra humanioraforskningen og -utdanningen.
Humaniorastudentene ønsker seg mer praksis i utdanningene, og mener dette vil svare på noen av utfordringene. I dag tilbyr AHKR dette, og tilbudet har fått veldig gode tilbakemeldinger, ifølge Kolstad Rognved.
Også Fakultet for samfunnsvitenskap har et fakultetsutvidet prakisemne som studentene setter pris på, forteller leder av Studentparlamentet, Håkon Randgaard Mikalsen.
Utplassering på relevante arbeidsplasser vil bidra til et mer variert studium, synliggjøre samfunnsrelevans for humaniora, og gjøre studentene mer bevisste på sterke og svake sider ved egen kompetanse i møtet med det virkelige arbeidsmarkedet etter studiene, mener han.
– Vi forventer at meldingen gir en riktig beskrivelse av situasjonen i dag, og, ikke minst, er tydelig på hvordan man vil satse på humaniora framover, sier studentlederen.
Skrekkeksemplet er Danmark, hvor studentene har protestert kraftig mot til dels drastiske kutt i humaniorafagene ved danske universiteter.
– Jeg håper at meldingen ikke gir tegn på at humaniora i Norge beveger seg i den retningen, sier Mikalsen.
Språkfag til besvær
Et annet ønske fra studentene, er økte bevilgninger til språkfagene. Dette er også et av hovedinnspillene fra UiB selv, som svarte på innspillsrunde i forkant av arbeidet med meldingen i fjor. Rektor ber om at KD ser på finansieringsordningen, og at språkfagene settes opp i en høyere finansieringskategori enn i dag. De reelle kostnadene ved praktisk språkundervisning reflekteres ikke i dagens satser, mener språkfagene selv.
Da statssekretær Bjørn Haugstad besøkte UiB og HF i fjor, holdt instituttleder ved Fremmedspråk, Åse Johnsen, et engasjert innlegg for språkfagene. Realfagene har i mange år blitt prioritert, politisk. nå er det humaniora og språkfagenes tur, mener Johnsen.
Det koster mer å produsere en språkstudent i enkelte språk, enn i andre. Det er ferdighetsnivået som koster.
— Vi skal ikke være en språkskole som lærer turistspråk.
Å få opp studentene på et akseptabelt, akademisk nivå i japansk, russisk, arabisk og kinesisk koster, understreker Johnsen.
– På grensen av det forsvarlige
Instituttet har mistet halvparten av driftsbudsjettet de siste fem årene. Hele fakultetet er i en vanskelig situasjon. Det er tøffe kamper om stillinger, både mellom instituttene, og innen instituttet.
– Den økonomiske situasjonen forteller at vi er på grensen av å kunne gi et forsvarlig tilbud på bachelor, sier Johnsen.
