Den fremdeles ferske direktøren for Norges forskningsråd besøkte fredag UiB. Tankesmien Civita inviterte til frokostseminar om Forskningsrådets rolle. I kjølvannet av Humaniorameldingen handlet mye om nettopp denne disiplinen plass i finansieringssystemet.
Vil ha flere humanister i store programmer
— Søker humanister for lite?
— Samkul er veldig godt søkt program, hvor innvilgelsesprosenten er under 10. Men jeg tror humanister må være flinkere til å i dialog med kolleger ved institusjonene, og si man er interessert i å samarbeide på andre arenaer, sier Røttingen med referanse til de store, tematiske programmene.
— Har du blitt noe klokere på statsrådens bestilling etter framleggelsen av humaniorameldingen?
— Det er en klar bestilling om at vi skal tilrettelegge for at de mer tematiske og strategiske programmene har en profil som også tar opp i seg hvordan humaniora kan bidra. Det kan skje ved at humanister involveres fra starten, med utformingen av programplaner og utlysningstekster.
— Gjør vi ikke det i dag, spør Røttingen, og svarer selv:
— Nei, kanskje ikke i tilstrekkelig grad. Kanskje mandatene for enkelte programmer har vært for stramme.
Reviderer programplanene
Røttingen regner med departementet konkretiserer hva de ønsker i forbindelse med etatstyringsmøtet med Forskningsrådet, som finner sted denne våren. Men Forskningsrådet reviderer allerede nå programplanene, og vil starte arbeidet med å sterkere inkorporere humaniora. Hva gjelder penger, har Forskningsrådet allerede mottatt det årlige tildelingsbrevet. Neste kommer i januar, etter behandlingen av statsbudsjettet for 2018.
Tar til orde for søknadskarantene
Professor ved PRIO, Torkel Brekke, deltok i panelet som møttes i aulaen fredag. Det samme gjorde Dag Rune Olsen og Røttingen.
Brekke og Simula-direktør Christian H. Bjerke tar i en Aftenposten-kronikk til orde for å innføre karantene for svakere søknader til Forskningsrådet.
«Konkret foreslår vi at det innføres et gulv ved karakter 5 på kriteriet vitenskapelig kvalitet; skalaen går som nevnt fra 1 til 7. Vi vil understreke at dette ikke gjelder hovedkarakteren, som er en samlet vurdering, men kun vurderingen om det vitenskapelige innholdet. Dersom det vitenskapelige panelet gir karakteren 4 i vitenskapelig kvalitet, foreslår vi at forskere får karantene til å søke FRIPRO som prosjektleder i ett år.» (Kronikk, Aftenposten, 31.3.2017.)
Behandlingen av åpenbart svake søknader er ressurssløsing, mener forskerne.
Dysfunksjonelt system?
Innvilgelsesprosenten i Fripro har ligget så lavt som 10 prosent. Forskningsrådet innvilger bare prosjekter med karakter 6 eller 7.
– Et Forskningsråd med under 10 prosent innvilgelsesprosent, er et dysfunksjonelt system, sa Dag Rune Olsen, og parafraserte direktøren for det amerikanske National Science Foundation. Begrunnelsen er at et slikt system vil miste tillit og legitimitet når så mange prosjekter, mange av dem med topp kvalitet, blir vraket.
Søknadskriving den nye normen
— Forskningen min er for billig til at jeg trenger å søke om penger, sa prodekan Einar Thomassen ved Det humanistiske fakultet, lett humoristisk.
Det ropes stadig høyere om mer og mer eksternfinansiering, også i humaniora, sa han. Kontinuering søking er den nye normen. Det etterspørres i stadig større grad forskere som er flinke søknadskrivere. Når innvilgelsesprosenten stadig synker, er ikke dette et bærekraftig system, mener han.
Torbjørn Røe Isaksen ser tre hovedområder for vekst for humaniora: Integrasjon og migrasjon, teknologiutvikling og klima og miljø. Humaniora skal sterkere inn i de store programmene i Forskningsrådet.
