Haci Akman og Sara Kohne ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) arrangerte i går seminaret «Norsk navnelandskap i endring». Det var en del av forprosjektet til et prosjekt hvor de skal forsøke å finne ut hvordan minoriteters narrativ er synlig i det norske kulturlandskapet med utgangspunkt i en tilhørighet forankret i navn.
Identitetsfaktor
– Navn kan være bremsende for integreringsprosessen for innvandrere. Særlig religiøse navn, sier Akman.
Han peker på navnet Mohammad, som ble meget stigmatisert etter 11. september 2001.
– Samtidig er navn viktige for mange for å opprettholde en etnisk identitet. Kurdere har for eksempel ikke egne statsinstitusjoner. I Tyrkia fikk kurdere ikke lov til å bruke sine egne navn. Derfor kan det være en søken tilbake til forfedrenes tradisjoner når kurdere i Norge gir barna typiske kurdiske navn, det kan være en viktig identitetsfaktor, fortsetter han.
Samtidig sier han at andre velger navn for å tilpasse seg miljøet de lever i.
– Vi har jo hørt om folk som har byttet navn for å lettere kunne få jobb, sier han.
Ifølge Kohne er dette et viktig spørsmål:
– Vektlegger man kulturarven eller landet en bor i når en skal gi barna navn, spør hun.
Saken fortsetter under bildet.
Kulturviterne Sara Kohne og Haci Akman håper å finne ut av navnets betydning med hjelp fra LLE.
Forskjell mellom by og bygd
En av påstand de ønsker å undersøke er om innvandreres navn har mindre å si på bygden enn i byen.
– Det er sagt, men ikke bekreftet, at navnet har mindre å si på bygden. Der sees innvandrere mer som arbeidsbidrag, de integreres gjennom arbeid. Navn og religion har mindre betydning. I byene dominerer kriminalitet over gevinstene innvandring gir, sier Akman.
– Vi tror navnets bakgrunn har mye å si for integreringen, og det ønsker vi å vite mer om, legger Kohne til.
For å finne ut av dette ønsker de et samarbeid mellom AHKR og Institutt for lingvistiske, litterære og etiske studier (LLE). Til seminaret mandag hadde de derfor invitert tre navnevitere fra LLE.
Ikke så norsk likevel
– Hva er norske navn? Hva er norsk kultur? Se på ord som trøye og brok, tallerken og gaffel. Vi tror disse ordene er norske, men de er tyske. De stammer fra lavtysk, det språket tyskerne snakket i Bergen på 1300-tallet, sa professor Gunnstein Akselberg fra LLE.
– Jeg er sikker på at mange her tror de har norske navn, men egentlig er navnene utenlandske. Når blir utenlandske navn norske, spurte han.
Førsteamanuensis Ole-Jørgen Johannessen var innom den samme tanken.
– Etter kristningen av Norge kom den første store navnebølgen over oss: navn som følger de bibelske tekstene og religiøse tradisjoner. Margareta, Katarina, Peter, Johannes og så videre. Språket tar imot disse nye navnene. Enhver som hører navnet Kari tror det er et norsk navn med lange røtter, men det er en utvikling fra Katarina. På den ene siden er det et innlånt navn, på den andre siden er det et helnorsk navn fordi det er så vanlig i den utviklede formen. Et annet eksempel på det samme er Mari og Margareta.
Når Harald kaller ungen Tareq
Amanuensis Ivar Utne ved samme institutt snakket om moderne navnetradisjoner i Norge og andre land.
– Vi ser at innvandrerbefolkningen holder helt tydelig på sine navn, og gir navnene til sine barn. Samtidig ser vi at etnisk norske ikke gir navn fra Afrika og Asia til sine barn, fortalte han.
– Men i løpet av en generasjon eller to – når Tareq har vært med Harald hjem fra barnehagen mange nok ganger – må vi forvente at Harald ser på Tareq som et vanlig navn han kan gi til sine barn, la han til.