– Nei, mener førsteamanuensis Knut S. Vikør, leder av Senter for Midtøsten- og islamske studier ved UiB.
I det legger han at det ikke finnes én islamsk lov, men flere ulike retninger, der uenigheten er stor om hvilke regler som skal høre inn under den. Det eneste man kan si er at de ulike retningene har en felles ryggrad, nemlig at loven skal være uttrykk for Guds vilje og være basert på Hans åpenbaring.
– Men denne åpenbaringen fremstår ikke som entydig for menneskene. Den må fortolkes om den skal bli til et sammenhengende lovverk for samfunnet. Derfor kan man si at den islamske loven både finnes og ikke finnes. Den eksisterer gjennom de mange, men ofte innbyrdes motstridende oppfatningene og reglene som muslimske lærde har utviklet på grunnlag av den felles åpenbaringen fra Gud. Spørsmål om hva Shariaen sier om ditt eller datt er egentlig litt meningsløse, fordi den islamske loven i grunnen ikke er noe annet enn et sett med åpenbaringskilder og en metodologi for å lage regler ut fra disse kildene, sier Vikør, som nå har skrevet en bok om emnet.
Boken, som har tittelen «Mellom Gud og stat. Ei historie over islamsk lov og rettsvesen», kommer ut på Spartacus Forlag i slutten av oktober og tar for seg hvordan Shariaen er blitt som den er blitt, med utgangspunkt i historien. Vikør ser på utviklingen både av den islamske jusens teori og metode, og på rettspraksisen i det fjortenhundreårige spennet fra Profetens tid og frem til i dag. Gjennom dette viser han hvordan spenningen mellom «gud» og «stat» influerer både teori og praksis.
Spenningsfelt
Den islamske loven har alltid operert i et spenningsfelt mellom Gud på den ene siden og staten på den andre, mellom det religiøse grunnlaget for loven og felleskapets regulering av samfunnets materielle sider. En måte å beskrive shariaen på historisk er å si at den er resultatet av en gjensidig motsetning mellom to ulike behov: På den ene siden behovet for en religiøs rettesnor for den enkelte troende, og på den andre siden behovet for en samfunnslov - et regelverk for mellommenneskelige forhold.
– Spenningen mellom loven som gudelov og som samfunnslov er altså ikke noe som har oppstått i moderne tid, den er bygget inn i loven fra den var formet, sier Vikør.
I dag pågår en debatt om når Shariaen først oppsto, med synspunkt som spenner fra de som mener den uten vesentlige brudd har vokst fram fra Muhammeds egen praksis, til de som hevder at den aldri hadde noen kontakt med praktisert lov, men kun var et etisk ideal fremsatt av skriftlærde. Vikør mener det er mulig å innta et standpunkt midt mellom disse to. Han hevder at det som ble formulert som sharia-lov, ser ut til å ha vokst frem gjennom at man prøvde å knytte en praksis som var rimelig etablert på 800-900-tallet til utsagn en kunne finne i Guds åpenbaring, Koranen og Profetens ord og gjerninger.
– Shariaen utviklet seg slik i debatt og konflikt mellom ulike synspunkt og ofte ble ulike og motstridende praksiser inkorporert i Shariaen, sier han.
Egentlig sultanlover
Denne framveksten av intern variasjon innen Shariaen er altså et resultat av arbeidet med å kople etablert samfunnspraksis slik den var, til Guds ord. En slik variasjon virker fremmed på oss, siden vi gjerne oppfatter en lov som noe som skal være en klar og entydig rettsnor, autorisert av personer som kan definere hva som er rett tolkning av den. En slik type autoritet har ikke eksistert for islamsk lov, siden kalifer og andre politiske ledere ikke har hatt myndighet til å gripe inn i religionen og vedta hva som er riktig eller feil.
– Men alle stater har behov for kontroll over rettsapparatet. Og opp gjennom historien har ulike sultaner hatt mye reell makt parallellt med Shariaen. Man må derfor skille mellom lov og rett, sier han.
I boken viser han for eksempel hvordan staten fikk mer og mer innflytelse på Shariaen.
– Det er også tilfellet i dag, når islamistiske grupper sier de ønsker å innføre islamsk lov. De mener da en lov utformet av deres egen islamske stat, og man kan derfor hevde at det de egentlig i tilfelle gjør, er å innføre sultanlover, ikke Guds lov, sier Vikør.
Hans håp er at boken han har skrevet kan bidra til å nyansere skråsikre uttalelser om hva islamsk lov innebærer og gi folk en bedre forståelse av hva som kan og ikke kan ligge innenfor dette vide og komplekse feltet.
Fleksibelt
– Islamsk lov er blitt demonisert i Vesten, fordi mange setter likhetstrekk mellom Shariaen og de såkalte hudud-reglene i straffeloven, som virker spesielt barbariske, sier Vikør og forklarer at disse reglene kun er en liten del av loven og historisk aldri har blitt praktisert fullt ut.
– Innholdet i Shariaen er totalt fleksibelt, mye mer enn vi tror. Men i dag får de islamistiske gruppene som går i feil retning, dominere diskursen, sier Vikør og legger til vi må huske at dette har politiske, ikke religiøse grunner.
Han mener man kan si at religion de siste par generasjonene har fått en viktigere rolle, både som en markering og en beskyttelsesmekanisme. Kanskje særlig etter 11. september.
– Det er riktig at det har vært en oppvekst av ekstreme islamister, som ønsker å markere en så stor forskjell fra Vesten som mulig, sier Vikør.
Han tror likevel disse gruppene vil utgjøre en parantes i islamsk verdenshistorie.
– Men det finnes fortsatt skjær i sjøen. Der er elementer i det islamske samfunnet, som mange i vesten finner problematiske, sier Vikør og tenker kanskje spesielt på kvinnenes situasjon i mange muslimske land.
– Dette er en kamp som må kjempes innad, blant muslimene. Men det ingenting som tilsier at det er noen motsetning mellom å være muslim og feminist. Årets fredprisvinner Shirin Ebadi er et eksempel. Hun regner seg som begge deler. Det går an å ha moderne og liberale holdninger, og samtidig regne seg som muslim, sier Vikør.