Dette er blant hovedspørsmålene når universitets- og høyskolesektoren sammen med Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) inviterer til Internasjonaliseringskonferansen 2013 som åpner 6. mars med Universitetet i Bergen som vertskap.
Vi vet mye om kvantitet, men det finnes for lite forskning om sammenhengen mellom internasjonalisering og faglig kvalitet. I grunnopplæringen har store, internasjonale undersøkelser som PISA gitt oss et bilde av hva norske barn faktisk kan sammenlignet med barn i andre land. I høyere utdanning finnes foreløpig ikke lignende data om læringsutbytte. Flere spennende nasjonale og internasjonale prosjekter er imidlertid iverksatt, noe som vil gi økt kunnskap om sammenhengene mellom internasjonalisering og kvalitet. Nye og bedre metoder for rangering av institusjoner er under utvikling. Større, overnasjonale studier av læringsutbytte kommer også, noe som kan åpne muligheter for å sammenligne land.
I jakten på kvalitet finnes et utvalg av målinger og rangeringer som leder studenter og ansatte til de antatt beste lærestedene – og institusjoner til de mest prestisjetunge og attraktive samarbeidspartnerne. Utdanning og forskning har sterke innslag av konkurranse og elitetenkning. I mange nasjonale og institusjonelle strategier for internasjonalisering tas det til orde for å søke samarbeid med «de beste».
Men kvalitet er ikke en absolutt størrelse. Det handler også om å finne en partner som matcher og utfordrer en selv. Dette er ikke nødvendigvis en institusjon som ligger høyest mulig på rangeringslistene når målet er å skape merverdi sammen. Den viktigste egenskapen må være å sette ambisiøse, men realistiske mål basert på egne forutsetninger.
SIU bidrar på mange måter til å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming. Hvilke former for internasjonalisering gir best læringsutbytte? Samarbeid om felles studieprogram, effektive koblinger mellom forskning og utdanning, og også helt kortvarig studentutveksling gir gode resultater, viser SIUs undersøkelser.
Mobilitet er en sentral del av internasjonaliseringsarbeidet. Tilstrømmingen av utenlandske studenter til Norge er stor og voksende. For institusjonene handler ikke dette bare om antall studenter, men også om de riktige søkerne. Dette har vært utgangspunktet for et prosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB), hvor målet er å sikre en målrettet og strategisk rekruttering av studenter.
For UiB er det et hovedperspektiv å se studentutveksling i sammenheng med samarbeid om utdanning og forskning. Gode engelskspråklige undervisningstilbud og god informasjon om både disse og UiB generelt, ikke minst på nettsidene, er nøkkelfaktorer i rekrutteringen av utenlandske studenter. Både tidligere utenlandske studenter ved UiB og nåværende norske UiB-studenter på utenlandsopphold er gode ambassadører for UiB rundt om i verden, som også betyr mye for rekrutteringen av nye utenlandske studenter til UiB.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder andel utreisende studenter: Hver femte norske student er internasjonalt mobil i løpet av studietiden. Men vi trenger å vite mer om kvaliteten i selve læringen. Vi behøver også en diskusjon om hvor studentene reiser som bidrag til en mer strategisk internasjonaliseringspolitikk.
Erasmus er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og det største programmet Norge deltar i. Hvert år reiser 1700 norske studenter ut i Europa på Erasmus-stipend mens 4000 europeiske studenter kommer til Norge. Begge deler er viktige bevegelser for å øke kvaliteten i utdanningen og utvikle internasjonal bevissthet. Dagens store utfordringer – som miljø, fattigdom og økonomi – kjenner ikke landegrenser.
I 2014 begynner en ny periode for EUs utdanningsprogrammer. Her kommer flere nye muligheter for norske elever og lærere, studenter og akademikere. De vil da kunne få stipend for faglig opphold også til ikke-europeiske land. Programmet kommer til å bli et svært viktig verktøy for internasjonalt samarbeid for hele utdannings-Norge.
For UiB er Erasmus et svært viktig program. Tolv prosent av studentene ved UiB er utenlandske, og de kommer fra mer enn 70 forskjellige land. Hele to tredeler av disse kommer fra europeiske land i tilknytning til Erasmus-programmet. Bortimot 30 prosent av de norske UiB-studentene har et utenlandsopphold i løpet av studietiden. Mange av disse er Erasmus-studenter med opphold i andre europeiske land. Denne studentutvekslingen er viktig for studentene selv, med den utvidede internasjonale kompetansen de får, men den er også en viktig del av det mer generelle og institusjonelle samarbeidet mellom UiB og viktige universiteter i ulike land, ikke minst i Europa.
Et viktig perspektiv for dette samarbeidet er å se studentutveksling i sammenheng med forskerutveksling og å utvikle samarbeid om både utdanning og forskning. I årene framover blir det viktig for UiB å se EUs nye utdanningsprogram (Erasmus for alle) i sammenheng med EUs nye forskningsprogram (Horizon 2020).
Et spennende eksempel på hvordan Erasmus-programmet bidrar til økt kvalitet og nye muligheter finner vi ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Våren 2012 fikk 10 teaterstudenter stipend til praksisopphold i et fransk teaterkompani som en del av utdanningen. Compagnie Philippe Genty er et av de store teaterkompaniene i verden. At HiNT samarbeider med dem, blir som om Rosenborgs juniorlag skulle trene med Real Madrid.
Læring og merverdi kan avleses langs flere akser. Høgskolen i Nord-Trøndelag mener at det mest fantastiske er at HiNT-studentene nå er ansatt i Gentys kompani. De har fått en pangstart på yrkeskarrieren og befinner seg i et internasjonalt nettverk hvor de erfarer kravene, lærer prosjektsamarbeid og arbeidsmetodikk. Håpet er at man får tilbake en gjeng unge skuespillere som har sett og erfart teater omkring i verden, og som kan bidra til å gjøre norsk teater enda bedre.