Elefanter, mus og andre dyr fra De naturhistoriske samlinger må flytte når museet skal bygges om og restaureres. Allerede til neste år skal UiBs egen Noahs ark bytte plass med ølkasser i de gamle lokalene til Hansa bryggeri. I en mørk tunnel skal dyr og gjenstander oppbevares i et nytt klimaregulert miljø. Men flyttingen byr på en rekke logistiske utfordringer.
– Brugden på åtte meter har vi pakket inn, men vi vet ikke hvordan vi skal få den ut døren. Ingen vet hvordan dyret kom inn. Kanskje den ble løftet inn gjennom de fredede vinduene. Men det kan også være at dyret ble preparert i hvalsalen, spekulerer førsteamanuensis Terje Lislevand, som leder det nye utstillingsprosjektet ved Bergen Museum.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Brugden på åtte meter er pakket inn, men ingen vet hvordan man skal flytte den.
Mangler kompetanse
Utstillingene ved Bergen museum inneholder rundt 7000 dyr. De fleste skal flyttes ut og inn igjen når det naturhistoriske museet pusses opp. Skjell og annet småtteri kan pakkes sammen og spritsamlingen ligger på glass. Men de ustoppede dyrene må stort sett pakkes separat.
– Hovedproblemet vårt er mangel på kompetent mannskap. I tillegg må vi ha rom og utstyr for å rengjøre objektene, for å registrere og pakke dem, sier Lislevand.
Før dyrene flyttes skal de blåses rene for støv, fotograferes og tilstandsrapporteres. Alt må føres regnskap med, slik at museet vet hva som flyttes ut og hvor dette settes inn.
– I tillegg må dyrene fryses for å hindre at skadedyr blir med inn i de nye magasinene, sier overingeniør Christina Holmefjord ved Bergen museum. Hun er en av dem som skal konservere gjenstandene før flyttingen.
Artikkelen fortsetter under bildet. Christina Holmefjord og Terje Lislevand får litt av en jobb med å flytte utstillingsdyr de neste årene.
Risiko
Når utstillingsgjenstandene først har kommet ut av døren, gjelder det å være ekstra forsiktig.
– Det innebærer alltid en viss risiko for skade når man flytter museumsgjenstander. Det er viktig å holde en så jevn temperatur og fuktighet som mulig for hvert objekt, sier Holmefjord.
I dag har ingen av de zoologiske objektene klimastyrte montre. Dette er noe museet må vurdere å anskaffe til de nye utstillingene, ifølge Lislevand.
– Vi har alt for få spesialmontre og ønsker oss flere for å gi de utstilte gjenstandene bedre vilkår og sikkerhet, sier Lislevand.
Problem-montre
Flere av montrene som brukes i dag er antikvariske og verneverdige objekter fra 1800-tallet. De gamle skapene blir ansett som en del av selve museumsbygget. Montrene vil derfor bli brukt til utstillinger også etter at museet er restaurert.
Under oppusningen må de verneverdige montrene demonteres. Også dette skaper hodebry.
– For å flytte montrene, er vi nødt til å demontere dem og alle montrene må restaureres. Vi har per i dag ingen ekspertise på dette området, og må hente denne inn utenfra, sier Lislevand.
Artikkelen fortsetter under bildet. Flere av utstillingsmontrene ved De naturhistoriske samlinger er fredet og anses som en del av selve bygget.
Bedre utstilling
Til tross for alle utfordringene, kommer flyttingen alt i alt museet og publikum til gode. Utstillingsgjenstandene som ikke allerede har fått plass i de nye magasinene i Realfagbygget, står i dag lagret på loft og i kjellere i museet.
– Museet er forpliktet til å bevare dyrene på en god måte, noe som blir viktigere og viktigere. Det er ikke alltid lett å få tak i nye utstillingsobjekter. Det er for eksempel svært vanskelig å skaffe utstoppede sjeldne og utrydningstruete dyr. Den slags var lettere å få kjøpt i gamle dager da det var en omfattende handel med døde og eksotiske dyr, forteller Lislevand. Han understreker at forholdene slik sett har endret seg til det bedre.
Noen dyr er også uerstattelige. For eksempel har Bergen museum den eneste Lofothesten i verden. Hesten var det siste levende eksemplaret av hesterasen og døde i 1899.
Elefant i glasshus. Elefanten er fylt med sement. I tillegg til å være forsiktig med den under flyttingen, skal den ut av verneverdige monter og bæres gjennom fredede trapper og dører.