Feminisme som vitenskapsteori, norsk akademisk- og politisk feminisme – og retten til et privatliv – også for kvinner, er blant tema som blir analysert og diskutert når den markante kjønnsforskeren Cathrine Holst disputerer ved Universitetet i Bergen fredag 18. november.
”Feminism, Epistemology & Morality” er tittelen på avhandlingen. I pressemeldingen skriver Holst:
I løpet av de siste tiår har feminismen blitt lansert som en vitenskapsteori, det vil si som en teori om hvordan vitenskap bør bedrives. Filosofen Susan Haack har levert en skarp kritikk av ideen om en feministisk vitenskapsteori. Avhandlingens første del er en inngående diskusjon av denne ideen og Haacks kritikk av den.
Det kvinnevennlige medborgerskapsidealet
I avhandlingens andre del granskes norsk akademisk og politisk feminisme. Denne delen inneholder en analyse av debatten i norsk kjønnsforskning etter 1990 om ”hva feminisme er”, samt en kritisk diskusjon av ”det kvinnevennlige sosialdemokratiske medborgerskapsidealet” som statsviteren Helga Hernes forsvarer i klassikeren Welfare State and Woman Power. Essays in State Feminism fra 1987.
”Det personlige er politisk”
I avhandlingens siste del drøftes sentrale problemer i feministisk politisk teori og moralfilosofi. Det argumenteres for at feministiske krav bør begrunnes i et prinsipp om alles rett til lik respekt. Også kravet om kvinnerepresentasjon bør ta utgangspunkt i dette prinsippet, fremfor i et 50/50 kjønnsbalanseprinsipp. I tillegg settes den feministiske parolen ”det personlige er politisk” under lupen. Det personlige er politisk; men det personlige er også personlig. Det argumenteres for at retten til privatliv – også for kvinner – bør være et sentralt feministisk krav.
31 år gamle Holst har allerede i flere år gjort seg bemerket som en av Norges mest fremtredende unge akademikere. Hun er medredaktør i Nytt Norsk Tidsskrift og har blant annet redigert boken Kjønnsrettferdighet på oppdrag fra Makt- og demokratiutredningen. I 2005 holdt hun Skjervheimforelesningen.
Vil prege feltet
Cathrine Holst har markert seg som en uredd debattant og som faglig kontroversiell. På Høyden spurte faglig leder ved SKOK (Senter for kvinne- og kjønnsforskning), Ellen Mortensen hvilken posisjon Holst har innenfor norsk kjønnsforskning.
Mortensen beskriver Holst slik:
– Hun er en utrolig dynamisk og uredd forsker som har tort å gå litt sine egne veier i forhold til kjønnsforskningsfeltet. Mange er uenige med henne, inkludert meg sjøl, men hun er likevel en viktig og verdifull stemme i dette landskapet. Det hun gjør er preget av seriøs vilje til å gå inn i vanskelige spørsmål. Hun har vist stort mot og vil utvilsomt prege både det vitenskapsteoretiske- og kjønnsforskningsfeltet. Konsensus kan virke sløvende og Holst gir veldig positive bidrag, avslutter Mortensen