Det er rektorvalgkamp ved UiB og både BT og ansatte etterlyser tydelige svar på hva som er forskjellen mellom de to lagene som stiller til valg. Det er bra, og vi i Team Atakan skal gjøre vårt beste for å vise disse forskjellene på en saklig og fin måte frem til 17.april.
I På Høyden 5.mars får Team Olsens utspill om å gjøre ”UiB til et klimauniversitetet” støtte fra Kjersti Fløttum og Tore Furevik. La det være klart og tydelig: Vi deler målsettingen om å satse på klimaforskning. Våre to nåværende satsningsområder, marin og utviklingsrelatert forskning har som de fleste kjenner til store innslag av klimaforskning. UiB har de siste 10 årene gjennom Bjerknessenteret for klimaforskning hatt SFF status fra Norsk forskningsråd. Regjeringen har også nylig bevilget 20 millioner årlig til etablering av et nytt senter i klimadynamikk. På ulike fakulteter foregår det meget spennende forskning på klimaarbeid. På Institutt for informasjons - og medievitenskap forskes det f.eks. på klimajournalistikk og klimablogging, mens Kjersti Fløttum selv leder et tverrfaglig prosjekt som undersøker hvordan språklig framstilling av klimaforskning påvirker fortolkningen av klimaendringene. Vi er med på tre forskningssentre for miljøvennlig energi (innen havvind, geotermi, CO2-lagring) og vi har nettopp fått et ERC-ARC som skal forske på mikroorganismer i havet.
Det er med andre ord ikke rart at Bergen er erklært som klimahovedstad av en tidligere statsråd. Det kan godt være vi skal bli enda flinkere til å la ressursene finne hverandre på dette området, og koordinere arbeidet med klimaforskning bedre. Men – og dette er et viktig men - vi må ikke glemme at UiB er fullt av andre like verdifulle forskningsmiljøer. Derfor er vår satsning av en annen art enn Team Olsens. Fremfor å lage en merkelapp på UiB som ”klimauniversitet”, som Anne-Lise Fimreite sa på presentasjon av rektorkandidatene på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 4. mars, vil vi følge en todelt strategi:
1. Vi erkjenner at UiB er et breddeuniversitet med mange fremragende forskningsmiljø.
2. Vi vil opprettholde UiBs to satsingsområder, nemlig marin og utviklingsrelatert forskning.
Grunnen til dette er like enkel som svaret er mangfoldig. På UiB drives det nyskapende gjennombruddsforskning på alt fra juss til pedagogikk til middelalderen, fra havvind til Ludvig Holberg til litteratur og rett, fra digital journalistikk til lakselus, og fra mat-ernæring-helse til valgordninger. Vi har i år fått tre nye SSF-er og seks nye ERC-ARC-er i forskningsområder som strekker seg fra romforskning til kreft, og fra hørselshallusinasjoner til mor og barnehelse. Vi har forskning på globaliseringsprosesser som omspenner alt fra fattigdom, traumer, vold, korrupsjon og nye religiøse og demokratiske bevegelser i Sør, og vi har et senter for all stillehavsforskning i Europa. Best av alt: dette er bare noe av alt det viktige arbeidet som gjøres. Vi kunne skrive side opp og side ned om de to tusen vitenskapelige ansatte som gjør en forskningsinnsats hver eneste dag, med glimrende støtte fra våre administrativt og tekniske ansatte.
Det vi nøyer oss med i denne omgang er å slå fast et ganske enkelt mål. Vi vil satse på kvalitet i forskningen – uansett hvilket av våre fakulteter eller sentre den kommer fra. En slik prioritering av kvalitet gir rom og muligheter for blomstring i alle fagmiljøer. De som har vist et internasjonalt toppnivå i sin forskning fortjener også å bli tilgodesett av UiB. Dette inkluderer i aller høyeste grad klimaforskningen. Men det ekskluderer ikke det andre.
