Hvem skal styre universitetene?
For både forskningen og utdanningen er det viktig at forslagene fra Ryssdalutvalgets mindretall legges til grunn for den videre utviklingen av universitetene og høyskolene, skriver Sigmund Grønmo, professor i sosiologi og tidligere prorektor ved UiB, i en kronikk i BT 1. oktober.
Bakgrunnen er at det regjeringsoppnevnte Ryssdalsutvalget nylig la frem sin innstilling med forslag til ny lov om universiteter og høyskoler, der utvalget er uenige om hvordan universitetene og høyskolene bør organiseres og styres. Flertallet i utvalget foreslår at institusjonenes nåværende tilknytning til staten skal avvikles, at universitetene og høyskolene skal ledes av et styre med eksternt flertall og ekstern styreleder, og at rektor ikke lenger skal velges, men ansettes av styret. Et mindretall går inn for at universitetene og høyskolene skal opprettholde sin tilknytning til staten og videreutvikles som uavhengige statlige institusjoner, som forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter.
«Hovedproblemet for universitetene nå er ikke avhengighet av staten, men stadig sterkere tendenser til avhengighet av markedskrefter. Hvis institusjonene løsrives fra staten i så stor grad som flertallet foreslår, kan konsekvensen bli en forvitring av det samlede samfunnsansvaret for forskning og høyere utdanning, og institusjonene vil bli langt mer avhengige av varierende eksterne finansieringskilder. Kortsiktige og skiftende nytteinteresser hos ulike oppdragsgivere kan bli mer dominerende, og ikke minst kan grunnforskningens behov for langsiktig og stabil finansiering bli skadelidende», skriver Grønmo.