Hvem skal være med i det biologiske fellesskapet?
En enstemmig komité har foreslått å opprette et nytt institutt som skal omfatte alle de biologiske instituttene, foruten Molekylærbiologisk institutt (MBI). Høringsfristen for instituttstyrene er satt til 12. september og saken skal avgjøres på fakultetsnivå før jul.
Komiteen som Mat.nat-fakultetet nedsatte i desember ifjor, har bestått av instituttstyrerne fra alle de fem biologiske instituttene: Botanisk institutt, Zoologisk institutt, Institutt for mikrobiologi, Molekylærbiologisk institutt og Institutt for fiskeri- og marin biologi (IFM). Oppdraget var å foreslå en organisering av biologi ved fakultetet til maksimum tre institutter. Bakgrunnen var fristillingen av instituttene som betyr at de må ha en viss størrelse for å kunne utnytte og utjevne de økonomiske vilkårene som dette innebærer.
– Det har vært en svært spennende og krevende prosess. I starten var det vanskelig fordi alle, foruten Zoologisk institutt, mente vi hadde det bra slik det var. Vi har alle et godt miljø både faglig og sosialt. Noen av oss har også fått svært gode evalueringer på nasjonalt nivå. Vi så ingen grunn til endring. Gjennom arbeidet utviklet vi imidlertid en gjensidig forståelse, og fordelene med en sammenslåing ble snart tydelige. Vi tror at organiseringen med ett biologisk institutt og ett molekylærbiologisk vil heve kvaliteten både på den biologiske forskningen og det biologiske studietilbudet, sier botaniker Peter Emil Kaland, som har ledet komiteen. Han legger til at en forutsetning for denne inndelingen er at det nye instituttet samlokaliseres i Høyteknologisenteret.
Sjø og land
Begrunnelsen for å opprettholde Molekylærbiologisk institutt er at molekylærbiologi representerer et nytt forskningsområde som befinnerseg i krysningspunktet mellom biologi, kjemi, fysikk og informatikk. Faget er i en oppbygningsfase som vil kreve frihet og fleksibilitet i forhold til både rekruttering og organisering. De andre biologifagene har imidlertid mye mer til felles og vil tjene på en sammenslåing, mener Kaland og komiteen.
– Et alternativ vi vurderte var å ha ett marint institutt og ett for landjorden, men økosystemet på sjø og land har mange likhetspunkt. De som jobber på Institutt for fiskeri- og marinbiologi og oss som beveger oss på land, kan ha mye nytte av hverandre. Med et stort biologisk institutt får en felles administrasjon og en større faglig bredde som vil være gunstig for oss alle. Vi vil også kunne gi et bedre biologisk undervisningstilbud. Samlokaliseringen vil øke trivselen for studentene våre blant annet med felles lesesaler, sier Kaland.
Risikerer sterke scener
Kaland understreker at komiteen selvfølgelig er klar over at en slik omorganisering er svært omfattende og at dette nok vil føre til debatt blant personalet.
– Vi må regne med noen sterke scener, for eksempel i forhold til ressursfordeling. Men etter min mening er det bedre at denne diskusjonen blir tatt biologene imellom, enn at dette avgjøres på fakultetsnivå, der de ikke har den samme faglige innsikten, sier Kaland og legger til at i ressursspørsmål er det nok «landkrabbene» som har størst grunn til å være nervøse.
– UiB fokuserer sterkt på marin forskning og har lenge hatt en «blå profil». Det er alle styrerne enige i. Derfor har vi foreslått et navn som tar hensyn til dette: «Institutt for biologi og marine ressurser».
Vil beholde det marine
Innstillingen er nå sendt til de biologiske instituttene med kopi til fakultetets øvrige institutter. Høringsfristen er satt til 12. september, men IFM-styret har allerede tatt stilling i saken.
– Vi mener at med dagens situasjon vil det være svært vanskelig å få en samlokalisering i Høyteknologisenteret. Derfor har vi gått inn for å opprette tre biologiske institutt, ett marint, ett for land og ett molekylærbiologisk, sier Arne Johannessen, styrer ved IFM.
Johannessen peker på at de ansatte på instituttet har tidligere erfaringer med omorganisering, og vet at en slik prosess tar tid.
– Vi ble slått sammen i 1990, men til tross for at vi da ble samlokalisert i Høyteknologisenteret, har vi ikke høstet alle gevinstene av sammenslåingen ennå. Vi har også erfart at skal en slik prosess være konstruktiv må man ha daglig kontakt for å kunne skape et fellesskap. Vi er åpen for komiteens forslag dersom samlokaliseringen skjer i forkant eller samtidig med sammenslåingen. Men dette mener vi vil ta lang tid. En tredeling av biologifagene kan skje på dagen.
Saken skal opp i Fakultetsstyret i begynnelsen av november.