Hvilke tiltaksprogram i skolen gir best uttelling?
Det satses stort på trivsels- og helsefremmende arbeid i skolen, og tilbudene om tiltaksprogram florerer. For å kunne velge det beste for sin skole, er skolelederne imidlertid avhengige av grundige evalueringer. Her spiller forskere fra HEMIL-senteret en sentral rolle.
- Med tanke på de store ressurser som brukes på trivsels- og helsefremmende tiltaksprogram i skolene i dag, er det veldig viktig å avklare hvor virkningsfulle de er. Det er mange av tiltakene som ikke er evaluert tilstrekkelig, og dette er noe som blant annet Norges Forskningsråd gjennom Program for Helse og samfunn ønsker å endre. Vi på HEMIL-senteret har for eksempel vært involvert i flere evalueringsstudier de siste årene, sier førsteamanuensis Oddrun Samdal.
På vegne av Program for helse og samfunn og HEMIL-senteret står hun ansvarlig for den nasjonale konferansen “Kompetanse for livet” som starter i Bergen i dag, 15. april. Hit kommer rundt 130 skoleledere, beslutningstakere og ansatte i skolehelsetjenesten for å høre noen av resultatene fra evalueringene.
Helhetlig skolesatsing
Det såkalte Olweusprogrammet, som er utviklet av professor Dan Olweus ved HEMIL-senteret, er blant de tiltakene som er grundigst evaluert, i følge Samdal. Her kan man også presentere svært positive resultater for konferansedeltakerne. En undersøkelse ved de norske grunnskolene som har tatt bruk dette programmet i ett år, viser at hver tredje elev fikk en bedre skoledag med mindre mobbing.
- Generelt kan man si at de viktigste forutsetningene for at et tiltaksprogram skal lykkes, er at man har en helhetlig skolesatsing som innebærer et strukturert og langsiktig perspektiv. Det holder ikke at én lærer er dypt engasjert - alle, og spesielt lederne må være inneforstått med betydningen av å sette i gang tiltakene, sier Samdal, som viser til at de skolene som har klart å fokusere og arbeide konsentrert med avgrensete tema over tid har oppnådd svært gode resultater.
“Helsefremmende skoler” (HEFRES) er for eksempel et prosjekt som tar sikte på å få skolen selv til å utvikle og integrere tiltak som de selv har funnet relevante. Kjernen i dette arbeidet er å la alle parter i skolen delta og få ansvar for utvikling, gjennomføring og oppfølging. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringssenteret, Sosial- og helsedirektoratet og HEMIL-senteret.
- Enkelte har valgt tiltak som skal øke den fysiske aktiviteten, og andre tiltak som fokuserer på barnas psykiske helse. Det vi ser er at hvis arbeidet er godt planlagt og integrert, har det også en rekke positive bi-effekter. På enkelte skoler har man redusert både hærverk og antall sykedager blant de ansatte, i tillegg til at elevene opplever skolen som et tryggere sted, sier Samdal, som er nasjonal koordinator for HEFRES i Norge
Nasjonal tiltaksdatabase
Ett av de mest omfattende tiltaksprogrammene i dag er VÆR røykFRI. Det er et tobakksforebyggende undervisningsprogram for ungdsomskolen, som forskere ved HEMIL-senteret var med å utvikle sammen med Den Norske Kreftforening på midten av 1990-tallet. Nå gjennomfører nesten 110.000 elever i 4 500 klasser VÆR røykFRI-programmet hvert år. Da prosjektet ble analysert av HEMIL-senteret for et par år siden, viste resultatene at i de klassene som deltok i VÆR røykFRI-programmet, begynte halvparten så mange å røyke som i de klassene som ikke var med.
I Bergen samles også forskere fra Norsk Institutt for forskning om Oppvekst, Velferd og Aldring, samt utenlandske ressurspersoner som har studert noen av de internasjonale tiltaksprogrammene.
- Skolene får lite rådgivning i forhold til hvilke tiltak de bør velge, og hva som skal til for at de skal få best mulig virkning. Det er derfor veldig viktig at vi får formidlet våre resultater. Det vurderes nå også å lage en nasjonal tiltaksdatabase over evaluerte program, som skolene kan velge fra i sitt trivsels- og helsefremmende arbeid, forteller Samdal.
HEMIL-forskere er nå i gang med å evaluere det amerikanske programmet Steg for Steg som er tatt i bruk av en rekke barnehager og grunnskoler. Dette tiltaksprogrammet har som mål å øke barns sosiale kompetanse.