Hvis jeg ble miljøvernminister...
Klimaforsker Helge Drange er ikke på utkikk etter en statsrådspost, men hadde han fått en telefon fra Stoltenberg om å lede Miljøverndepartementet ville han tatt første tog til Kina.
- Deretter ville jeg dratt til India, Brasil og Mexico – det er her utfordringene ligger. Dette er land med store befolkninger som stadig får høyere forbruk. Med økt levestandard blir behovet for mer energi enormt, sier Helge Drange, professor ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og tilknyttet Nansensenteret og Bjerknessenteret.
Moderate forventninger
Den siste tiden har det vært mange skumle eksempler på resultatet av ekstremvær, og klimaforskerne mener at været bare vil bli våtere, varmere og villere i fremtiden. Likevel druknet temaet i personkonflikter og rentespekulasjoner i valgkampen. Selv om blant annet SV prøvde å sette klima på dagsordenen, har Drange moderate forventninger til den nye rød-grønne regjeringen.
- I konkurranse med finansdepartementet er gjerne miljødepartementet taperen. De økonomiske hensynene veier som regel tyngst. Dessuten er det vanskelig å få til en helhet og kontinuitet på dette feltet. En regjering sitter i fire år, mens klimaspørsmål har en tidshorisont på flere hundre år. Det eneste organet som kan fungere på dette feltet er FN, men der er vetoretten til de store landene et problem, sier han.
Flom og hetebølger
Drange er utnevnt til å være med i en utviklingsgruppe, ledet av direktør ved CICERO Pål Prestrud, som skal jobbe for en nasjonal handlingsplan for klimaforskning. Gruppen er oppnevnt av Miljødepartementet og Forskningsrådet. Arbeidsgruppen består, foruten Drange, av folk med ulik bakgrunn. Inger Marie Malvik fra Statoil, Eli Arnstad fra ENOVA og Harald Dovland i Miljøverndepartementet er noen av dem. Drange mener utfordringene nå er mange, og at det er viktig å jobbe tverrfaglig på dette feltet.
- Norge har et spesielt og stort ansvar. Gjennom eksport av olje og gass står vi for 1/40-del av det totale CO2-utslippet på jorda. Vi er en rik nasjon, vi er utsatt for klimaendringer og vi er nødt til å tilpasse oss de endringene som kommer, sier Drange.
Flommene som vi har sett i det siste, vil komme oftere og oftere. Hetebølger, som den som drepte 30.000 mennesker i Frankrike sommeren 2003, kan bli normalsommeren mot slutten av dette århundret. Vi har store utfordringer foran oss.
Oljeindustri og turisme
Det er også forventet at sommer-isen i Arktis vil forsvinne mot slutten av århundret, noe som vil medføre store endringer i økosystemene i nord. Et isfritt Arktis vil også åpne for oljeleting.
- Vi må sikre at vi får en dialog med effektforskerne – de som ser på de økologiske og sosioøkonomiske effektene av klimaendringene. Vi må koble klimaforskningen opp mot oljeindustri og turisme. Det er mange implikasjoner, og mange ting som henger sammen. Det må innledes samarbeid mellom ulike fagfelt for at vi bedre skal kunne tallfeste de fremtidige klimaendringene. Den naturvitenskapelige komponenten er sentral i mange uløste, viktige spørsmål. Føre-var-prinsippet er her et nøkkelord, sier Drange.