Studentane på Høgskulen på Vestlandet er ulovleg seint ute med å lage studentdemokrati, seier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt til Studvest. Foto: UiB

Studentfusjon på ulovlig overtid

Publisert

Den nye Høgskulen på Vestlandet bryter loven når nytt studentdemokrati ikke er på plass fra fusjonstidspunktet, ifølge jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, sier til Studvest at det strider mot universitets- og høyskoleloven at den nye Høgskulen på Vestlandet (HVL) ikke har fått på plass et studentdemokrati.

Rektor Berit Rokne stoler på at studentene drar dette i land selv. 

1. januar fusjonerte høgskolene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane, og ble én institusjon.

— Universitets- og høyskoleloven (§ 4-1 nr. 1) må forstås slik at det i alle fall må være ett demokratisk valgt studentorgan som omfatter hele institusjonen, som kan tale med en felles stemme på vegne av alle studentene, sier Bernt til Studvest.

Fredrik Bødtker, fungerende parlamentsleder for Høgskolen i Bergen-delen av nye HVL, sliter med å se hvordan de i fusjonsarbeidet har brutt loven:

— Dette er utfordrende når man ikke er jurist, men i loven står det «kan» og ikke «skal».

Ville ikke ha overgangsår

Han forklarer at planen opprinnelig var å gjennomføre valg i november-desember, men at ting ble utsatt litt etter hvert, og de innså at alt ikke ville være klart.

— Det var viktig å kunne vise aktuelle kandidater hva de faktisk stilte til, og få på plass rammene først, sier Bødtker og fortsetter:

— Før fusjonen var det studenter fra tre forskjellige utdanningsinstitusjoner som skulle velges til ett studentting, ville dét blitt formelt riktig? Nå har studentene faktisk har blitt HVL-studenter, og det finner vi mer riktig.

Bødtker forklarer at de tre fusjonerende studentdemokratiene tidlig ble enige om at de ikke ville ha et overgangsår, slik andre har hatt.

— Det er vår intensjon at HVL-studentene skal velge sitt øverste studentorgan.

— Men hvorfor ble dere forsinket i utgangspunktet?

— Det viste seg i høst å være veldig mange løsninger på sentrale områder, så da vi satt i tre forskjellige parlamenter og diskuterte var det stor uenighet parlamentene imellom. Vi var nødt til å ta en runde til, og det var da vi ga fusjonskomiteen mandat til å innstille til det konstituerende møtet.

Først 20.-27. januar skal det gjennomføres valg til Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet (ST-HVL), med konstituerende møte for det nye tinget 

Stengte fusjonsmøter

Fusjonskomiteen hadde møte i helgen, men ifølge Studvest fikk verken media eller andre utenforstående fikk komme, begrunnet med at «styremedlemmene skulle kunne diskutere fritt, noe som ikke kom til å være tilfelle med Studvest til stede».

— Dessuten er dette bare et arbeidsmøte hvor vi utarbeider forslag som skal vedtas senere av det nyvalgte studenttinget. Hadde dette vært et møte der noe skulle bli vedtatt, hadde vi åpnet for media, sier fusjonskomitéleder Kim Kantardjiev (bildet under) til studentavisen.

Bernt reagerer i Studvest på at studentene holder hemmelige møter, selv om det rent juridisk er lovlig. Likevel mener han at siden fusjonen angår samtlige studenter ved Høgskulen på Vestlandet så bør de få innsyn i hva som skjer i møtet.

– Det er ikke bare det som kommer ut i etterkant som er viktig, men også prosessen og diskusjonene underveis, sier Bernt til Studvest.

Tror folk forstår

Kantardjiev svarer til avisen at han tror folk har forståelse for at det ikke er rom for å åpne alle møtene i det forberedende arbeidet.

I møtet denne helgen laget komiteen blant annet forslag til styresammensetning for det nye studenttinget. Kantardjiev presiserer overfor Khrono at det er det nye studenttinget som skal vedta det endelig, men at komiteen foreslår at det nye studenttingsstyret skal bestå av tre studenter i Bergen frikjøpt på fulltid, samt at tidligere Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund skal ha én på fulltid og én i 30 prosent hver.

Stoler på at studentene drar det i land

Tage Båtsvik, høgskoledirektør ved tidligere Stord/Haugesund, har hatt innstillende ansvar overfor interimstyret, men ønsker ikke å kommentere jussprofessor Bernt sine påstander overfor Khrono, da han ikke lenger har en formell rolle som grunnlag til å uttale seg på vegne av HVL.

Han synes likevel at Kantardjiev gir en grei og riktig skildring av realiteten i Studvest:

«Arbeidet med dette har nok tatt lengre tid enn de tidligere studentparlamentene hadde sett for seg, men vi jobber med å få alt på plass så raskt som mulig.»

Nytiltrådt rektor ved HVL, Berit Rokne (bildet), presiserer at hun kom til «duk og dekket bord» og ikke har vært inne i fusjonsprosessen før hennes nå ni dager i jobben.

— Jeg håper at det kommer på plass et nytt studentdemokrati så fort som mulig, og det tror jeg også.

— Hva har vært gjort for å sørge for dette?

— Fusjonen er en krevende prosess for både ansatte og studenter, og vi har tilrettelagt gjennom å gi finansiering til studentenes fusjonskomité. Jeg stoler på at studentene drar dette i land på en god måte, sier hun.

Høgskulen på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet er med sine 16 000 studentar blant ei større høgskulane i landet. 

Leiinga ved høgskulane i Sogn og Fjordane, Bergen og Stord/Haugesund arbeidde våren 2016 fram ei fusjonsplattform, som blei grunnlaget for ein  samla høgskule på Vestlandet.

Fusjonen tredde i kraft 1. januar 2017, og Høgskulen på Vestlandet blei opna av statsminister Erna Solberg 10. januar. 

Ifølgje plattforma skal rektor vere i Bergen.

Dei tre tidlegare høgskulane Stord/Haugesund, Høgskulen i Bergen (HiB) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) får kvar sin prorektor.

Institusjonen skal ha få avdelingar.

Leiarane skal tilsetjast etter kvalifikasjonar, og ikkje etter geografi.

Høgskulen på Vestlandet vil få fem ulike studiestadar: Haugesund, Stord, Bergen, Sogndal og Førde. 

Powered by Labrador CMS