— Vi fikk en unik innsikt i strategiprosessen i Statoil.
Hanne Sæle og Marit Eggen fikk innpass i den «grønne» delen av det indre livet i Statoil. Statoil har satt seg hårete mål om at en betydelig del av virksomheten skal være innenfor bærekraftig og grønn energi innen 2030. Det grønne skiftet skal komme ved både å satse på fornybar energi, og teknologi for å redusere utslippene fra deres tradisjonelle virksomheter innenfor olje og gass. De to realistene fikk førstehånds kunnskap om hvordan denne innovasjonen foregår i en milliardbedrift.
Begge fremhever praksisdelen som det de satte aller mest pris på. Som del av studiet har de vært tre måneder i oljebyen Houston i USA. De har som del av hospiteringen hos Statoil fått reise til Oslo, Stavanger og London for å treffe intervjuobjekter som basis for masteroppgaven. Hanne og Marit har studert Statoil sine prosesser for å styrke selskapet i et helt nytt, fremtidig energimarked.
Masteroppgaven ble belønnet med en «A». Skal studentene sette karakterer på studiet, kommer det sosiale enda høyere enn det faglige.
Opptaksvinner
Og her ligger noe av forklaringen på studiets suksess.
De første studentene forlater denne sommeren HVLs innovasjonsmaster. Konkurransen om de 25 plassene har vært hard: Vel ti søkere per plass. Mastertilbudet i «Innovasjon og ledelse» økte søkertallet med 30 prosent fra oppstartsåret til andre året med opptak.
Etter modell fra NTNU
Tverrfaglighet er vanskelig. Men ett tverrfaglig prosjekt som kan skilte med ubetinget suksess, er utdanninger som kombinerer teknologi, ingeniørfag, økonomi og ledelse i ett studietilbud. Bedrifter er svært glade i slike kandidater.
Målet har vært å bygge en vestnorsk variant av NTNUs studentvinner - Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk). Indøk er et tverrfaglig studietilbud som samler det beste blant ingeniør-, økonomi- og ledelseskunnskap ved NTNU og er ett av de mest populære studiene med høyest inntakskrav i Norge. Kandidatene er meget ettertraktede blant bedrifter, og mange av studentene blir headhuntet lenge før siste eksamen.
Tilsvarende har HVL laget et studium hvor de forskjellige fagene befrukter hverandre, forteller Tom Skauge, instituttleder for økonomisk-administrative fag ved HVL.
— NTNU-studiet har vært vår store inspirator.
Instituttleder Tom Skauge. Foto: Tor H. Monsen
Investert mye i trivsel
— Vi har brukt mye ressurser på denne masteren, det er det ikke tvil om.
Disse studieplassene er ikke veldig dyre, men antakelig litt dyrere enn en gjennomsnittlig studieplass, mener Skauge. Blant annet fordi det brukes endel ressurser på å skape, ikke bare faglig, men også sosial, trivsel.
Det første HVL og Institutt for økonomisk-administrative fag gjør for nye studenter, er å sette dem på Sognabåten tidlig om morgenen og farte dem til Lyngheisenteret på Lygra. I løpet av en hel dag blir de introdusert for studiet, samtidig som de blir kjent med de mer erfarne studentene på andreåret. Senere i studieløpet blir studentene tatt med på et fjellseminar, hvor de lærer intensiv team-jobbing. Ingeniør- og samfunnsfagstudentene skal jobbe i felles prosjekter som en del av opplæringen.
Resultatene viser at de ekstra ressursene er vel anvendte: Studentene som henger med etter den første måneden i første semester, fullfører. Av de 32 studentene som holdt sine master-presentasjoner på Kronstad denne uken, var det kun én student som ikke gjennomførte på normert tid. Målingene fra de siste Studiebarometrene - som måler studentenes tilfredshet med både det faglige og det sosiale i studiehverdagen - har vært veldig gode.
Skapt for Vestlandet
Studietilbudet innenfor innovasjon, teknologi og økonomi har vært mangelvare for næringslivet på Vestlandet.
Studentene blir også tatt med på «industrisafari» hver høst for å besøke bedrifter. HVL er også avhengig av et godt rykte i næringslivet for å kunne tilby studentene spennende prosjektoppgaver. Kontakten og responsen fra offentlig og privat sektor er meget god, ifølge Skauge.
— Det er lett å slippe til i virksomheter, når vi forteller hvem vi er.
Ettertraktede kandidater
Det jobbes fortsatt med å få inn data til en kandidatundersøkelse om hvor studentene ender etter studiene. Skauge kan i alle fall fortelle at fra det aller første kullet på den ingeniørrettede masteren i Innovasjon og entreprenørskap, hadde åtte av ti kandidater fått fått jobb før avlagt eksamen.
