Hvor går grensene for EU?
Snart innlemmes ti nye land i EU. De åtte østeuropeiske landene som nå blir medlemmer ligger vest for grensen som ble trukket mellom den vestlige kristenhet og den østlige ortodokse kirke i middelalderen. Den polske professoren, Przemyslaw Urbanczyk, ved Senter for middelalderforskning mener dette nærmest er en forutsetning for at unionen skal fungere.
- Historien viser oss at alle forsøk på å opprettholde og utvide unioner til slutt kollapser - se bare på Alexander den store eller Otto den tredjes idé om “renovatio imperium Romanorum”. Selv om man i tidligere tider baserte seg på militær makt og ikke på avtaler som nå, vil det til slutt ende med nederlag. Hvis ikke man vet å sette grensen.
Przemyslaw Urbanczyk er streng når Europas grenser skal trekkes. Det geografiske er én ting. Tradisjon og kultur noe annet.
- Skal man kunne skape en felles europeisk identitet er det viktig å enes om noen fellestrekk. Religionen spillte en nøkkelrolle, mener Urbanczyk og viser til at det med religionen også fulgte med en større kulturell pakke med latinsk språk og lærdom, administrative systemer, arkitektur og litteratur.
I følge Urbanczyk som har vært tilknyttet Senteret for middelalderforskning (CMS) i et par måneder, blir forelesninger og seminarer som senteret arrangerer ofte etterfulgt av aktuelle politiske debatter. Et hett tema er EU utvidelsen 1. mai og om hvor veien går videre.
- Ved å inkludere de nye landene nå i mai fortsetter en prosess i europeisk utvikling som har linjer tilbake til 1000-tallet. Mens noen for eksempel mener at det også vil være uproblematisk å inkludere Tyrkia, tror jeg at man med dette vil sette punktum for den europeiske union.
Dagens politiske Europa ble definert i middelalderen
Den polske professoren skal holde innlegg på det åpne EU-seminaret i Logen bar lørdag 24. april. CMS har dessuten invitert Frank Aarebrot fra sam.pol og Kai Krüger fra juss til å gi sine perspektiver på det som skal skje 1. mai.
- Det var i middelalderen at dagens politiske Europa ble definert. De baltiske landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Polen, har alle en historie som knytter dem tettere til det vi regner som vest-Europa enn de andre landene som banker på EU-døren. At dere synes Øst-Europa virker fremmed skyldes den russiske kommunistiske dominans etter 2. verdenskrig. Men egentlig utgjør dette bare fem prosent av Polens mer enn tusen år gamle historie, sier Przemyslaw Urbanczyk.
Selv om Polen alltid har strukket seg mot vest, har den polske kulturen også østlige innslag.
- Det stammer fra den siste polske suksess på stridsmarkene: Da vi slo tyrkerne ved Wien i 1683. Etter dette brukte eliten gjerne østlig inspirerte drakter og våpen til å smykke seg med. Bortsett fra det har vi en typisk vestlig kultur både i forhold til for eksempel filosofi og arkitektur, slår Urbanczyk fast.
Skvist mellom stormakter
Polens historie er på mange måter tragisk. Skvist mellom stormaktene Tyskland, Det osmanske riket, Østerrike/Ungarn og Russland, har polakkene, i følge Urbanczyk alltid kikket seg over skulderen og lurt på hvor faren kom fra nå. Landet har blitt invadert og partert gjentatte ganger.
- EU-medlemskapet gir oss mulighet til å slappe litt mer av. Husk på at folk som opplevde 1939 fremdeles er i live. Foreldrene mine møttes i Sibir som unge, forteller professoren og minner om at alle med høyere utdanning og deres familier ble sendt til de russiske områdene.
- Dette er den historiske bakgrunnen for at de fleste i Polen er svært ivrige etter å bli EU-medlem, til forskjell fra hva dere er i Norge, sier Urbanczyk, som også viser til at man i Øst har hatt mange ulike unioner fra senmiddelalderen og fram til 1918. Den dynastiske union, hvor også deler av Polen inngikk, er på mange måter et forbilde for dagens EU.
Ser utover lokale forhold
Urbanczyk tror også at polakker flest stoler på at den økonomiske situasjonen vil bli bedre i landet etter at de blir medlem.
- Både vår arbeidskraft, matvarer og produkter er billige, så de vil nok være veldig attraktive på markedet, mener professoren som snart reiser tilbake til Warszava - til universitetet og til familien sin.
I september kommer han til Bergen for en ny periode ved Senter for middelalderstudier.
- Det som er så bra med dette senteret er at det ser utover lokale forhold. Andre slike middelaldersentre baler bare med egne problemstillinger. Her prøver man imidlertid å trekke de store linjene, sier Urbanczyk.