Hvordan skape en sunn by?
Seminaret «Byen og helsearbeidet gjennom 400 år» belyser blant annet hvilke tiltak som ble gjort i Bergen for å få sunne skolebarn og kontroll med prostituerte og sinnsyke.
Temaene som taes opp på seminaret som holdes i Gamle rådhus i kveld, torsdag 25.september, er også presentert i boken «Byen og helsearbeidet» som kom ut i juni. Bidragsyterne er i hovedsak tilknyttet UiB, og boken er redigert av Kari Tove Elvbakken og Grete Riise.
Et av spørsmålene er hva var så spesielt med skolebarna at de trengte en egen helsetjeneste - og hvilken helsetjeneste var det de fikk?
Astri Andresen ved Historisk institutt har forsket mye på barnehistorie og har blant annet arbeidet med utviklingen av skolehelsetjensten som ble etablert i Bergen i1897.
Inntil 1920-årene var skolehelsetjenesten hovedsakelig innrettet mot de elevene som lærerne plukket ut som syke eller sykelige, fysisk eller mentalt. Skolegang ble obligatorisk etter folkeskoleloven av 1889, og dermed kom store flokker barn med «skavanker» som lus, hule kinn, innsunkne brystkasser og dårlige tenner inn i skolen. I tillegg var mange bekymret for hvilke konsekvenser dette fikk for det faglige nivået. Da skolelegetjenesten i Bergen ble etablert fikk de derfor først og fremst en rolle som «silere».
– Mange lærere ønsket seg så homogene klasser som mulig, og gjorde flittig bruk av utskillingsmulighetene. De elevene som ikke ble regnet som flinke nok, kunne bli sendt til skolelegen der de ble vurdert med tanke på sinkeklasser eller åndsvakeskoler, forteller Astri Andresen ved Historisk institutt, UiB.
På seminaret skal hun snakke om hvordan skolehelsetjensten bidro til å forme det moderne bybarnet og hele barndomsidealet. Hun spør også om den gjorde barn friskere.
– De store epidemiene herjet landet på 1800-tallet og mange barn døde på grunn av tuberkulose på denne tiden. Da skolehelsetjenesten ble opprettet bidro den nok til at tuberkuløse barn fikk raskere tilsyn og at smitten slik ikke ble spredt videre. Det er også sannsynlig at skolelegenes virksomhet gjorde at underernærte barn fikk tilbud om skolemat og at de blekeste og magreste ble sendt til feriekoloni.
Vekst og utvikling i fokus
Det som i hvert fall er sikkert, er at skolehelsetjenesten påvirket synet på barn og oppdragelse, mener Andresen. Legen ble ekspert på hvordan det sunne barnet skulle være, og ting som man tidligere hadde sett på som en del av barndommen, som snørr, hoste, utslett og små skjevheter i kroppen ble nå avnormalisert.
– Barndommens primære innhold var blitt vekst og utvikling, og det er i denne fasen at normene og kriteriene blir lagt for både spedbarn og skolebarn. På tyvetallet ble det også innført årlige legesjekker av barn, noe som var helt nytt. Legens blikk som i begynnelsen hadde søkt etter gråbleke og magre kropper, ble da komplettert av metermål og vekt, sier Andresen og peker på at legen også i dag har en viktig funksjon i forhold til synet på utvikling og barneoppdragelse.
– Tenk bare på hvordan legebøker om utvikling og vekst nærmest er blitt obligatorisk lektyre for småbarnsforeldre.
Byvandring med et helseperspektiv
I forbindelse med helsejubileet åpnet det før sommeren en utstillingsløype gjennom flere offentlige bygg med helsehistorisk tilknytning. Under forskniningsdagene har det vært gratis guidet omvisning gjennom løypen og ny runde starter ved Gamle Rådhus både lørdag 27. og søndag 28. september.
– Byen er full av minner om og resultater av det offentliges bidrag til folkehelsearbeidet i Bergen. Det er vanskelig å forestille seg Bergen uten offentlig renovasjon, offentlig vann- og avløpssystemer, næringsmiddeltilsyn, helsestasjoner og sykehjem. Samtidig er det tankevekkende at vi på nytt diskuterer om det trengs skolehelsetjenste, om barna skal få gratis mat på skolen, om kommunen har råd til vedlikehold av skolene og i hvilken grad driften av de kommunale sykehjemmene skal settes ut på anbud, sier Kari Tove Elvbakken.