Hvorfor er det flere kvinnelige matematikere i Sør-Europa?

Publisert

– Vi skal ikke lenger enn til Italia, før kvinneandelen av matematikere ved universiteter er på omlag 35 prosent. Her i Norge overstiger vi knapt syv prosent, og det er dessverre bra i nordisk sammenheng, sier matematikkprofessor ved NTNU, Kari Hag. Under konferansen «Kvinner i realfag» som UiB arrangerer neste uke, er hun blant dem som skal diskutere mulige årsaker til den lave kvinneandelen innen dette fagområdet.

Konferansen som holdes på hotell Clarion, mandag og tirsdag, er åpen for alle interesserte. Det er Senter for kvinne- og kjønnsforskning som står som arrangør. I tråd med handlingsplanen for likestilling, spiller senteret en viktig rolle når det gjelder å øke bevisstheten i miljøene for å bedre kjønnsbalansen innenfor utpekte fagområder. Ønsket er at konferansen skal bidra til å belyse ulike årsaker til at kvinneandelen fremdeles er svært lav innen realfagene.

I nonnenes fotspor

Kari Hag som er ansatt ved Institutt for matematiske fag, NTNU, har i mange år engasjert seg i temaer knyttet til kvinner og matematikk, både nasjonalt og internasjonalt. Hun har vært leder i Norsk matematikkråd, bidratt i bokutgivelser som skal inspirere unge kvinner til å satse på matematiske fag, og arrangert konferanser og seminarer innen feltet.For denne innsatsen fikk hun NTNUs likestillingspris 2000. I Bergen vil hun blant annet ta utgangspunkt i forskjellene mellom Nord- og Sør-Europa når det gjelder antall kvinnelige matematikere.

– Når vi ser at kvinneandelen i Italia, Spania og Portugal ligger mellom 30 og 50 prosent, mens den i Norden er under ti, kan det tyde på at dette er kulturelt betinget. Det kan kanskje ha noe med den katolske tradisjonen å gjøre, at kvinner gjerne utdanner seg til realfaglærere som nonnene lenge har gjort, og at de i løpet av studietiden får «blod på tann». Når jeg snakker med kvinnelige matematikk-studenter her i Norge, har de alle påpekt miljøet som den viktigste årsak til at de ikke ønsker å gå videre innenfor dette området. De opplever det som en gutteklubb, sier Hag, som derfor har stor tro på prosjekter som vinneren av likestillingsprisen ved UiB «Vi bryr oss!» og Operasjon Minerva, som begge skal presenteres på konferansen neste uke.


Vanskelig å være glup tenåringsjente

Prosjektet «Vi bryr oss!» startet høsten 1999 og involverer alle nye studenter ved Mat.nat ved UiB. Målet med prosjektet var å holde på de motiverte studentene, å øke kvinneandelen oppover i studieløpet, samt øke trivselen. Virkemidler som sosiale basisgrupper med lærerledelse fra første oppmøtedag, fokus på muligheter realfagene gir og tilrettelegging av undervisningen i smågrupper, har gitt svært gode resultater.

Operasjon Minerva er et landsomfattende prosjekt som retter seg mot jenter fra barneskole til videregående skole. Norske jenter er dyktige i matematikk og naturfag. Samtidig viser nasjonale og internasjonale undersøkelser at jenter her, i langt større grad enn i andre land, velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. Ved å peke ut kvinnelige mentorer blant unge realfagsstudenter som skal følge opp jenter i skolen, håper man å rette på dette.

Kari Hag husker godt hvordan det opplevdes å være god i matte i tenårene. Det var noe av det teiteste man kunne være virket det som.

– Det var faktisk guttene som reagerte, og jeg minnes at de for eksempel tok ut luften av sykkelhjulene mine. Da jeg begynte på gymnaset satte jeg meg på første rad, men etter jul byttet jeg til bakerste. Jeg hadde lært at man ikke gjorde særlige lykke hos det annet kjønn hvis man avslørte at man var interessert og flink - særlig ikke i realfag.

Ut fra samtaler hun har hatt med lærere har hun inntrykk av at disse holdningene fremdeles lever.

– Dessverre. Derfor stiller jeg meg positiv til forsøkene med å dele opp klassen som nå blir gjort enkelte steder. Jeg mener ikke at vi skal ha rene jenteklasser, men ser at det kan være en fordel for jenter å ha noen timer i realfag adskilt fra gutta, slik guttene kanskje har behov for i norsk. Det er viktig å skape trygge omgivelser for en læringsprosess, og i tenårene er man alltid redd for å dumme seg ut for det annet kjønn, sier Hag.


Internasjonalt besøk

Til konferansen kommer også Dr. Wendy Kneissl som er programleder for «Women in Physics» på the Institute of Physics HQ i London og prodekanus Lin A. Ferrand fra Princeton Umiversity. Ferrand skal presentere en undersøkelse de har foretatt der, kalt «The Status of Women in Science and Engineering». Foruten presentasjoner av Operasjon Minerva og «Vi bryr oss!» skal UiB-matematiker Audun Holme fortelle om kvinner i matematikkens historie og Hilde Corneliussen, postdoktor ved Seksjon for humanistisk informatikk, UiB, skal legge frem sine studier knyttet til kvinner og data. Kari Wærnes, som leder Senter for Kvinne- og kjønnsforskning, er ordstyrer på den avsluttende debatten, tirsdag.

Powered by Labrador CMS